Iseksportens historie – fra Grenland til verden
Arrangementet i regi av DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter ble en liten historisk reise inn i en nærmest glemt næring: iseksporten. Foredragsholder var Eyvind Bagle, førstekonservator ved Norsk Maritimt Museum, som i 2023 leverte doktoravhandling om norsk iseksport. Avhandlingen hans hadde hovedvekt på Kragerø, men med flere viktige nedslag også i Grenland.
Foredraget varte i en drøy time, og tiden forsvant fort.
Bagle fortalte at is ikke var bare en sesongbetont kuriositet eller et lokalt supplement til annen næringsvirksomhet. I andre halvdel av 1800-tallet var iseksport en betydelig eksportnæring for store deler av kyst-Norge, ikke minst i Grenland. Før kunstig kjøling og kompressorteknologi tok over, var naturis en forutsetning for moderne handel med ferskvarer. Den gjorde det mulig å frakte kjøtt, fisk, smør og meieriprodukter over lange avstander, som oftest til byer i Europa. Behovet vokste frem som en følge av den industrielle revolusjonen, som førte til at menneskene trengte mat de ikke produserte selv.
Bagle viste hvordan isblokker på 100–150 kilo ble sagd opp på tilfrosne innsjøer og tjern, stablet i egne ishus, og deretter skipet ut med seil til blant annet England, Tyskland, Frankrike og Nederland. Isen ble brukt i bryggerier, i fiskeindustrien, i husholdninger og hos rikere familier.
At iseksporten var en seriøs næring, understrekes av tallmaterialet som Eyvind Bagle presenterte. Grenlandsbyene – Porsgrunn, Brevik, Langesund, Skien og Kragerø – hadde betydelig eksport allerede fra 1860-årene og frem mot århundreskiftet. Særlig Kragerø utviklet seg til et tyngdepunkt, men Porsgrunn og omegn spilte også en sentral rolle.
Her trakk Bagle fram Ellen Schrumfs bok «Porsgrunns historie, bind II – Byen ved elva«, særlig sidene 139 og videre, hvor hun gir en grundig gjennomgang av iseksporten fra Grenland. Schrumf viser hvordan iseksporten ble en viktig del av byens næringsliv i siste halvdel av 1800-tallet, både som egen næring og som del av et større handelsmønster knyttet til sjøfart, skipsfart og trelast.
Blant annet beskriver hun hvordan det ble anlagt en rekke isdammer i området rundt Frierfjorden og Eidangerfjorden, og hvordan ishus ble reist langs kysten for lagring før utskiping. Kartene hun presenterer over isføringsområder og isoppkjøpssteder gir et konkret bilde av hvordan landskapet ble brukt og tilpasset denne virksomheten.
Bagle var også opptatt av hva som til slutt tok livet av iseksporten. I første rekke fikk eksporten en kraftig knekk under første verdenskrig, fordi det var risikabelt å ta seg over Nordsjøen til England. Men det var utviklingen av kunstig kjøleteknologi som til slutt erstattet behovet for naturis. Da kjølemaskiner og etter hvert elektrisk kjøling ble vanlig rundt forrige århundreskifte, forsvant grunnlaget for naturis som eksportprodukt.
Likevel er det slående hvor viktig denne næringen hadde vært, ikke bare økonomisk, men også i formingen av lokalsamfunnene. Isen innebar sesongarbeid, investeringer, logistikk, internasjonale forbindelser og et helt apparat rundt sagbruk, lagring, transport og eksport. Samtidig var det faktisk mulig å oppbevare isblokker intakt i ishus over flere år.
Det slo meg underveis hvor lite vi egentlig snakker om denne delen av lokalhistorien, til tross for at den har satt så tydelige spor i både landskap og næringsstruktur. Bagles foredrag ga ikke bare kunnskap, men også en sterk påminnelse om hvor nært Grenland har vært knyttet til verden gjennom sjøen – også gjennom noe så enkelt og så livsnødvendig som is.
