Det er noe befriende ved hvordan Isabel Allende igjen og igjen skriver historien frem fra kvinnenes ståsted, særlig når hun velger kvinner som faktisk har levd, men som lenge har stått i skyggen av de mannlige heltene. «Inés, jeg elsker deg!» er en slik roman, og for meg er dette Allende i sitt rette element: historisk, sanselig og tydelig politisk og uten å miste det personlige grepet.
Isabel Allende utga romanen i 2006. Den bygger på livet til Inés Suárez, en historisk skikkelse som spilte en sentral rolle i den spanske erobringen av Chile og grunnleggelsen av Santiago. Allende er selv er åpen om at hun tar seg kunstneriske friheter, men romanen er forankret i faktiske hendelser og personer. Det gjør lesningen ekstra fascinerende. Dette er ikke bare en god historie, men også et alternativt blikk på kolonihistorien.
Romanen åpner i 1530-årene. Inés Suárez forlater Spania og et liv i Extremadura preget av venting, avhengighet og trange rammer for kvinner. Hun reiser til Peru i håp om å finne sin forsvunne ektemann. Allerede her opplever jeg et tydelig skifte. Mens mennene rundt henne er drevet av gull, makt og erobring, drives Inés først og fremst av behovet for handling – for å leve, ikke bare eksistere. Og nettopp dette gjør henne i stand til å bryte ut av et liv som hittil har vært definert av fravær.
Det som følger er et liv langt mer dramatisk enn hun selv kunne ha forestilt seg. Inés møter vold, begjær, fare og frihet i like doser. Hun utsettes for menn det ikke er trygt å være alene med som kvinne, hun inngår kjærlighetsforhold og hun lærer å navigere i en verden der rå makt råder. Etter hvert knyttes hun tett til Pedro de Valdivia og blir en sentral skikkelse i grunnleggelsen av Chile og hovedstaden Santiago. Allende skildrer disse hendelsene med både historisk tyngde og litterær nerve.
For meg er det særlig interessant hvordan Allende bruker Inés’ barnløshet som et frigjørende element. I en tid der kvinnens verdi i stor grad var knyttet til morsrollen, gir dette Inés en uventet frihet. Hun kan delta, mene, handle og bli hørt. Inés er ingen romantisert heltinne, men et handlende menneske med feil, mot og vilje. Det gjør henne desto mer troverdig.
Fortellingen er rammet inn som en jeg-fortelling der Inés ser tilbake på livet sitt og forteller historien til datteren Isabel. Grepet fungerer godt. Det gir romanen et reflekterende lag, der erfaring, anger, kjærlighet og stolthet får eksistere side om side. Samtidig minner det oss på at dette er et tilbakeblikk: et levd liv som forsøkes forstått i etterkant.
Dette er, slik jeg leser den, en roman som innfrir forventningene man gjerne har til Allende. Den er rik på detaljer, dramatisk uten å bli overlesset, og tydelig i sitt kvinneperspektiv. Jeg opplevde den som engasjerende hele veien, og den holdt meg fast både i de historiske partiene og i de mer intime refleksjonene.
Lydbokutgaven fungerte også svært godt for meg. Gisken Armand som oppleser gir Inés en stemme med både styrke og varme, og bidrar til å gjøre fortellingen levende og nær. Her opplevde jeg faktisk at lydbokformatet forsterket romanens muntlige, tilbakeblikkende preg.
- Originaltittel: Inés del alma mía
- Utgivelsesår: 2006
- Basert på: Livet til Inés Suárez (1500-tallet)
- Forlag: Lydbokforlaget
- Oppleser: Gisken Armand
