Når Europas samvittighet settes til veggs
Bind 3 i Bestialitetens historie
Jens Bjørneboe fullfører med «Stillheten» sitt mest ambisiøse og nådeløse litterære prosjekt. I dette tredje og siste bindet av «Bestialitetens historie» trekkes blikket bort fra Europas indre maktstrukturer og rettes utover – mot kolonialismens vold og den hvite manns systematiske overgrep i den såkalte tredje verden. Resultatet er en bok som er både rasende, sorgfull og – i siste instans – forsiktig håpefull.
I «Stillheten» befinner rettstjeneren seg i Vest-Afrika. Her fører han lange, intense samtaler med araberen Ali, som fungerer både som samtalepartner, korrektiv og moralsk speil. Temaet er de grusomhetene Europa har begått utenfor sine egne grenser: kolonisering, økonomisk utbytting, vold, fornedrelse og kulturell utslettelse.
Gjennom anekdoter, historiske eksempler og selvopplevde episoder belyses det ondes problem fra et nytt perspektiv. Denne gangen er det ikke lenger kirkens makt, rettsvesenets brutalitet eller massenes blodtørst som står i sentrum, men Europas selvforståelse og dens konsekvenser. Den europeiske tenkningen, slik Bjørneboe fremstiller den her, fremstår i seg selv som forbrytersk: bygget på arroganse, overlegenhet og en grunnleggende fornektelse av andres menneskeverd.
Rettstjeneren bærer tungt på den innsikten han har opparbeidet seg gjennom et liv i sannhetens tjeneste. Kunnskapen om verdens ondskap er nesten mer enn han makter å leve med. I samtalene med Ali speiles Europas vold sett fra den tredje verdens ståsted, og det som tidligere kunne bortforklares som «sivilisasjon», fremstår her som ren bestialitet.
Bjørneboe holder heller ikke tilbake når han antyder at denne historiske uretten en dag kan bli hevnet. Samtidig – og dette er viktig – åpner han mot slutten for at det finnes et håp. Ikke i makt, ideologi eller hevn, men i erkjennelse, ansvar og sannhet.
«Stillheten» er etter min mening det sterkeste bindet i trilogien. Der de to første bøkene er rasende og konfronterende, opplevde jeg denne som dypere, mer ettertenksom og samtidig desto mer rystende. Her er det ikke lenger mulig for leseren å gjemme seg bak historiske avstander eller moralsk overlegenhet. Bjørneboe gjør det umulig å tenke «dette angår ikke meg».
Samtalene mellom rettstjeneren og Ali gir boka en filosofisk tyngde som løfter prosjektet som helhet. Ondskapen er ikke lenger noe som bare tilhører fortiden eller «de andre», men noe som er innskrevet i Europas historie og identitet.
Med Nils Ole Oftebro som oppleser når teksten sitt fulle potensial. Han gir stemme til både vreden, sorgen og den skjøre håpstråden som finnes mot slutten. For meg gjorde han hele trilogien til stor litteratur – ja, til kunst.
Dette er en bok som setter spor. Jeg elsket den – og gir den toppkarakter.
Opprinnelig utgitt: 1973
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Nils Ole Oftebro
Spilletid: 7 t 25 min.
