Når ett dårlig valg setter alt på spill
Hva gjør du når livet allerede er i ferd med å rakne, og ett dårlig valg får alt til å rase? Det er utgangspunktet for «Maximum Pleasure Guaranteed«, en serie som på overflaten er en thriller, men som også handler om skilsmisse, foreldrerollen, ensomhet, om å bli lurt på nettet og hvor lett et menneske kan miste fotfestet når problemene hoper seg opp.
Serien er skapt av David J. Rosen og består av én sesong med ti episoder, hver på rundt 35 minutter.
Tatiana Maslany gjør en svært god rolle som Paula Sanders. Hun er nyskilt, står midt i en krevende barnefordelingssak og forsøker samtidig å fungere både som mor og arbeidstaker. Livet er allerede komplisert da hun en kveld søker litt nærhet på nettet. Det som først ser ut til å være en uskyldig flukt fra en vanskelig hverdag, utvikler seg raskt til en historie om utpressing, manipulasjon, vold og mennesker med skjulte motiver. Paula trekkes stadig lenger inn i et spill hun verken forstår eller kontrollerer, og jo hardere hun forsøker å rydde opp, desto mer komplisert blir situasjonen.
Mer ønsker jeg ikke å røpe av selve plottet.
Samtidig følger vi Paula på arbeidsplassen, i møtet med eksmannen og kollegaene, og gjennom en stadig mer anspent barnefordelingssak. Politiet kommer også inn i bildet, med den høyst spesielle etterforskeren Sofia Gonzalez i spissen. Flere historier fortelles parallelt, og gradvis veves de sammen til et spennende og overraskende hele. Serien holder godt på spenningen gjennom alle de ti episodene, og det er lett å forstå hvorfor mange omtaler den som vanedannende. Selv ble jeg hektet allerede fra første episode.
Det som overrasket meg mest, var tonen. Da jeg leste om serien på forhånd, ble den flere steder omtalt som en komedie eller svart komedie. Jeg satt derfor og ventet på at humoren skulle bli mer tydelig. Det skjedde egentlig aldri. Humoren ligger imidlertid ikke i handlingen. Den ligger i menneskene.
Flere av rollefigurene er tegnet med ganske brede penselstrøk og fremstår tidvis nesten karikerte. Det gjelder særlig enkelte av kollegaene til Paula, men aller mest den eksentriske etterforskeren Sofia Gonzalez. Hun er et studium i seg selv. Hun har sine helt egne arbeidsmetoder, gjør uventede observasjoner og oppfører seg på måter som stadig overrasker. Samtidig blir hun aldri en ren parodi. Det samme gjelder flere av de andre bipersonene. Jeg oppfattet at det er disse bevisst overdrevne karaktertrekkene som gir serien dens komiske skjær.
For meg ble det likevel aldri en komedie. Temaene er rett og slett for alvorlige. Dette handler om mennesker som står i livskriser, om foreldre som kjemper om barna sine, om manipulasjon, svindel, vold og drap. Det er vanskelig å le særlig lenge når konsekvensene hele tiden er så store.
Det jeg likte aller best, var at Paula verken fremstilles som en klassisk heltinne eller et typisk offer. Hun gjør feil. Mange feil. Hun forsøker stadig å rydde opp, men ender ofte med å gjøre situasjonen enda verre. Likevel er det lett å forstå hvorfor hun handler som hun gjør. Hun er redd, presset og desperat etter å beholde kontrollen over et liv som holder på å gli ut av hendene hennes.
Serien sier også noe om hvor raskt livet kan forandre seg. Det er sjelden én stor katastrofe som velter tilværelsen. Oftere er det en rekke små valg som hver for seg virker forståelige der og da, men som til slutt får konsekvenser ingen hadde sett komme.
Serien føles veldig aktuell. Historien er naturligvis skrudd betydelig til sammenlignet med hva folk flest risikerer å bli utsatt for, men den bygger på noe de fleste av oss vet: Internett er ikke alltid det det gir seg ut for å være. Bak en tiltalende profil kan det skjule seg mennesker med helt andre hensikter enn de gir inntrykk av. Svindel, manipulasjon og falske identiteter er blitt en del av vår digitale hverdag, og mange blir lurt fordi de tror de kommuniserer med noen de kan stole på.
Vi mister aldri sympatien for Paula. Hun tar den ene dårlige beslutningen etter den andre. Flere ganger satt jeg og tenkte: «Nei, ikke gjør det!» Likevel er det umulig å ta avstand fra henne. Tvert imot. Jeg tok meg stadig i å håpe at dette skulle være vendepunktet, at nå måtte det vel begynne å gå bedre.
«Maximum Pleasure Guaranteed» trekker dette som tidligere nevnt mye lenger enn de fleste av oss vil oppleve i virkeligheten. Likevel fungerer serien som en tankevekker. Den minner oss om hvor sårbare mennesker kan bli når de befinner seg i en livskrise. Ensomhet, savn og behovet for å bli sett kan gjøre oss mindre kritiske og mer mottakelige for påvirkning. Det er kanskje nettopp derfor historien oppleves så troverdig, selv når handlingen tar de mest dramatiske vendingene.
Til syvende og sist er dette mer enn en spennende thriller. Den handler om tillit. Om hvor raskt livet kan komme ut av kurs. Og om hvor vanskelig det kan være å finne veien tilbake når ett dårlig valg blir avløst av det neste.
Siste episode avsluttes med en cliffhanger, så det kommer nok en sesong til, selv om dette er ikke er lansert enda.
Originaltittel: Maximum Pleasure Guaranteed
Land: USA
År: 2026
Skaper: David J. Rosen
Regi: David Gordon Green m.fl.
Sjanger: Thriller, drama, svart humor
Sesonger: 1
Episoder: 10
Varighet: Ca. 35 minutter per episode
Strømmetjeneste: Apple TV+
Medvirkende: Tatiana Maslany, Jake Johnson, Dolly de Leon, Jon Michael Hill, Charlie Hall, Jessy Hodges, Kiarra Hamagami Goldberg, Brandon Flynn, Murray Bartlett m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
