Kjærlighet, lojalitet og svik under den kalde krigen
Den norske regissøren Knut Erik Jensen tok utgangspunkt i en av de mest oppsiktsvekkende spionsakene i norsk etterkrigshistorie da han laget «Iskyss«. Filmen er inspirert av historien om Gunvor Galtung Haavik, kvinnen som levde et dobbeltliv som sovjetisk agent samtidig som hun arbeidet for norske myndigheter.
I filmen møter vi Vera Vaage, som under andre verdenskrig forelsker seg i en russisk krigsfange tyskerne holder fanget i Nord-Norge. Forholdet setter dype spor.
Noen år senere arbeider Vera som sekretær og tolk i Moskva, takket være sine fremragende kunnskaper i russisk. Der oppsøker hun igjen mannen hun aldri har klart å glemme, og kjærligheten blusser opp på nytt.
Men dette er Sovjetunionen under den kalde krigen.
KGB holder et våkent øye med alle som arbeider ved utenlandske ambassader, på jakt etter svakheter som kan utnyttes. Vera blir et enkelt mål. Hun får forstå at dersom hun ønsker å beholde kontakten med mannen hun elsker, må hun samarbeide. Slik begynner et dobbeltliv som skal vare i mange år.
Gradvis trekkes hun stadig lenger inn i et spill hvor kjærlighet, lojalitet og politiske interesser veves sammen på en måte som gjør det nesten umulig å skille det ene fra det andre.
Det mest interessante ved «Iskyss» er at filmen aldri forsøker å fremstille Vera som en klassisk spionfigur. Dette er ingen historie om ideologisk overbevisning eller storpolitiske visjoner. Tvert imot. Filmen fremstiller henne først og fremst som et menneske som elsker. Nettopp derfor blir historien så tragisk. Det er lett å forstå hvordan hun havner i den situasjonen hun gjør, selv om konsekvensene av handlingene hennes blir svært alvorlige.
Knut Erik Jensen har dessuten skapt en film som er både poetisk og visuelt vakker. De kalde russiske omgivelsene står i sterk kontrast til den varme kjærlighetshistorien som utspiller seg i sentrum av fortellingen. Samtidig ligger det hele tiden en uro under overflaten. Vi vet at dette ikke kan vare. Vi vet at hemmeligheter før eller siden blir avslørt.
Det er et intenst og vakkert kjærlighetsforhold som skildres i filmen. Den er både poetisk og estetisk nydelig, og det blir lett å forstå hvordan det hele kunne skje. Kanskje var det naivitet. Kanskje var det dumdristighet. Men når kjærligheten blir sterk nok, er mennesker i stand til å gjøre ting de aldri hadde trodd de skulle gjøre.
Historien blir aldri svart-hvitt. Vi sitter igjen med en forståelse av hvordan Vera ble fanget i en situasjon som etter hvert ble umulig å komme seg ut av. At dette faktisk bygger på en virkelig historie, gjør filmen desto mer fascinerende. Og at saken i mange år ble forsøkt tonet ned av norske myndigheter på grunn av dens alvorlige konsekvenser, gir fortellingen en ekstra dimensjon.
Jeg kan virkelig anbefale denne filmen.
- Produksjonsår: 2008
- Nasjonalitet: Norge
- Sjanger: Drama / historisk drama
- Spilletid: 95 minutter
- Inspirert av historien om: Gunvor Galtung Haavik
- Skuespillere: Annika Hallin (Vera Vaage), Rolf Lassgård, Anders T. Andersen, Ellen Dorrit Petersen m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
