Arnaldur Indriðason er særlig kjent for Erlendur-serien, der lavmælt spenning, melankolsk stemning og psykologisk dybde ofte veier tyngre enn spektakulære plott. Han vender stadig tilbake til hvordan liv som ikke ble slik de skulle, kaster lange skygger inn i nåtiden.
I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller gjør en stuepike et makabert funn: hotellets dørvakt, som også har jobbet som julenisse, ligger knivdrept. Han er ille tilredt og funnet i en kompromitterende situasjon. Drapet setter umiddelbart hele hotellet i beredskap.
Under etterforskningen flytter Erlendur inn på hotellet for å komme tettere på miljøet. Ganske raskt avdekkes det at den drepte mannen tidligere var et usedvanlig talentfullt korgutt og en slags barnestjerne. Karrieren tok imidlertid brått slutt da han kom i stemmeskiftet. Livet hans gikk siden i helt andre, langt mørkere retninger.
I jakten på motiv viser det seg at mange kan ha hatt grunn til å ønske mannen død. Likevel ligger ikke svaret der det først ser mest opplagt ut. Erlendur nøster i stedet opp restene av et liv som aldri fant fotfeste, og etter hvert avdekkes den ene hemmeligheten etter den andre.
For min del var dette en krimgåte jeg ikke klarte å løse underveis. Morderen kom overraskende på meg, på den gode måten.
Dette er etter min mening den beste boka i Erlendur-serien. Ikke fordi den er mer dramatisk enn de andre, men fordi Indriðason her har klart å frigjøre seg fra det velkjente grepet med gamle knokkelfunn og kalde forsvinningsmysterier. De foregående bøkene begynte for meg å ligne litt for mye på hverandre.
«Røsten» representerer noe nytt og forfriskende. Miljøet er annerledes, tematikken mer konsentrert, og fortellingen mer intim. Jeg liker svært godt å lese om den eldre, egenrådige etterforskeren Erlendur, men jeg hadde neppe orket enda et knokkelmysterium.
Lydbokutgaven, opplest av Ivar Nørve, fungerer også her svært godt. Den dempede, rolige opplesningen kler både stemningen og Erlendurs ettertenksomme vesen.
«Røsten» er en roman om tap av identitet, knuste drømmer og et liv som gradvis har gått i oppløsning. Krimgåten er viktig, men det er menneskeskildringen som bærer boka. Indriðason viser her hvor god han er når han lar det psykologiske få forrang fremfor det tekniske.
Dette er en krim som både engasjerer og berører, og som ga meg ny lyst til å fortsette med Erlendur.
- Utgitt på islandsk: 2003
- Originaltittel: Röddin
- Innspilt (lydbok): 2008
- Forlag: Cappelen Damm
- Oversetter: Silje Beite Løken
- Lydbok: Opplest av Ivar Nørve
- Spilletid: 8 t 12 min
