Anmeldelse av «Chicago» av Alaa Al Aswany (2008)

Eksil, lojalitet og dobbeltmoral

Alaa Al Aswany slo for alvor gjennom internasjonalt med romanen «Yacoubian-bygningen«, hvor han med stor treffsikkerhet skildret et Egypt preget av korrupsjon, maktmisbruk og sosial ulikhet. I «Chicago» flytter han handlingen ut av hjemlandet, men tematikken er like fullt den samme. Denne gangen er det det egyptiske miljøet i USA som settes under lupen, nærmere bestemt ved et medisinsk institutt i Chicago.

Handlingen utspiller seg i universitetsmiljøet, og persongalleriet består i hovedsak av egyptere som av ulike grunner har forlatt hjemlandet. Felles for de fleste er ønsket om et friere liv, langt unna det de opplever som et autoritært, hyklersk og kvelende samfunn. Likevel har de ikke klart å legge Egypt bak seg. Holdninger, normer og maktstrukturer følger dem også i eksil.

Vi møter blant annet et ektepar der vold og undertrykkelse er en del av hverdagen, og hvor kvinnen lever i frykt, til tross for at de nå befinner seg i et samfunn som i prinsippet gir henne langt større frihet. En ung, sterkt tradisjonsbundet kvinnelig student håper at romansen hun har innledet, skal føre til ekteskap, mens realitetene etter hvert viser seg å være langt mer brutale. En annen student innleder et forhold til en jødisk kvinne, noe som utløser både indre og ytre konflikter, ikke minst knyttet til identitet, lojalitet og forbudte grenser.

Over alt hviler også skyggen av det egyptiske regimet. Én av romanens mest ubehagelige skikkelser er mannen som holder et våkent øye med sine landsmenn og rapporterer til myndighetene dersom noen gir uttrykk for regimekritiske holdninger. Angiveri, frykt og selvsensur lever videre, selv på amerikansk jord.

Temaer som korrupsjon, rasisme, seksuell dobbeltmoral, makt, tradisjon og politisk undertrykkelse driver handlingen frem. Seksualitet – både frigjørende og destruktiv – spiller en sentral rolle, og brukes ofte som en linse for å vise hvor dypt forankrede de gamle strukturene faktisk er.

Al Aswany er nådeløs i sine beskrivelser av egne landsmenn, og enkelte ganger tipper det over i det karikerte. Noen av karakterene fremstår mer som typer enn som fullt ut troverdige mennesker. Samtidig er det nettopp denne kompromissløsheten som gir boka driv og brodd. Han skriver med et tydelig moralsk engasjement, og det er aldri tvil om hvor han selv står.

«Chicago» når etter min mening ikke helt opp til «Yacoubian-bygningen«, som hadde et strammere grep om både handling og karakterutvikling. Likevel er dette en både underholdende og tankevekkende roman, som gir et interessant blikk på hvordan undertrykkende strukturer kan overleve også i eksil. Det var flere løse tråder mot slutten, noe som gjorde avslutningen litt uforløst, og jeg satt igjen med en følelse av at dette kunne ha vært starten på noe mer.

Alt i alt er «Chicago» en leseverdig roman om identitet, makt og tilhørighet, og om hvor vanskelig det er å slippe fri fra et samfunn man har forlatt, men som aldri helt forlater en selv.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Egypt Illinois: Chicago
Oversatt: Linda Kjosaas
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 342