En gotisk og eventyrlig versjon av en udødelig klassiker
Den italienske regissøren Dario Argento er særlig kjent for sine stiliserte skrekkfilmer, der vakre bilder ofte kombineres med det groteske og makabre. Med «The Phantom of the Opera» gir han sin egen tolkning av The Phantom of the Opera, en av litteraturhistoriens mest berømte kjærlighetshistorier.
Historien er den velkjente om Operafantomet, den mystiske og vansirede mannen som lever skjult i katakombene under operaen i Paris. Da den unge sangerinnen Christine kommer til operaen, oppstår det et sterkt bånd mellom dem. Fantomet forelsker seg lidenskapelig i henne og ønsker å beskytte henne, mens Christine trekkes mellom frykt, medfølelse og kjærlighet.
Som i originalhistorien handler filmen om utenforskap, besettelse og den vanskelige balansen mellom det vakre og det monstrøse. Samtidig setter Argento sitt eget preg på fortellingen ved å gjøre den mørkere, mer surrealistisk og langt mer erotisk enn de fleste andre filmatiseringene.
For meg fungerer filmen først og fremst som en slags surrealistisk variant av eventyret om Skjønnheten og Udyret. Det er ikke realismen som står i sentrum, men stemningen, bildene og følelsene.
Denne filmversjonen er rett og slett nydelig.
Den er kanskje ikke den mest trofaste gjengivelsen av romanen, men den har en egen poetisk og drømmeaktig kvalitet som gjorde stort inntrykk på meg. De gotiske kulissene, musikken og den mørke eventyrstemningen skaper en helt særegen opplevelse.
Innspilt: 1998
Nasjonalitet: Italia
Genre: Skrekk / drama / romantikk
Spilletid: 98 minutter
Skuespillere: Julian Sands (Fantomet), Asia Argento (Christine Daaé), Andrea Di Stefano, Nadia Rinaldi, Coralina Cataldi-Tassoni
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
