Anmeldelse av «Mamma Mia!» regissert av Phyllida Lloyd (2008)

En musikalsk vitamininnsprøytning

Den britiske regissøren Phyllida Lloyd filmdebuterte med «Mamma Mia!«, basert på den enorme musikalsuksessen med sanger av ABBA. Resultatet ble en av tidenes mest populære filmmusikaler.

Musikaler er ikke det jeg liker aller best, så jeg var faktisk ganske skeptisk før jeg satte meg ned for å se denne filmen. Og så ble jeg fullstendig tatt med storm.

Dette er en skikkelig feelgood-film, med en historie som både er rørende og ganske banal. Likevel satt jeg med tårer i øynene flere ganger underveis.

Jeg ble faktisk drittlei ABBA for snart tretti år siden, men her fungerte sangene overraskende godt. Ja, de passet nærmest som hånd i hanske til handlingen, som om de var skrevet nettopp for denne historien.

Filmen foregår på en idyllisk gresk øy, hvor den unge Sophie skal gifte seg. Hun har imidlertid ett stort ønske før bryllupet: Hun vil finne ut hvem som er faren hennes.

Etter å ha lest morens gamle dagbok inviterer hun de tre mennene som kan være faren hennes til bryllupet, uten at moren vet noe om det. Da alle tre faktisk dukker opp, oppstår den ene forviklingen etter den andre. Og hva gjør Sophie når alle tre etter hvert føler seg som faren hennes?

Det er nok mange grunner til at denne filmen har blitt så populær. Den er spekket med kjente skuespillere, de unge hovedpersonene er sjarmerende, musikken fungerer overraskende godt, og historien er uimotståelig i all sin naivitet. Noen ganger trenger man rett og slett en film som bare gjør en glad. For meg var dette en slik film.

Originaltittel: Mamma Mia!
Basert på: Musikalen Mamma Mia! av ABBAs sanger
Innspilt: 2008
Nasjonalitet: Storbritannia / USA / Tyskland
Genre: Musikal / romantisk komedie
Spilletid: 108 minutter
Skuespillere: Meryl Streep (Donna Sheridan), Amanda Seyfried (Sophie Sheridan), Pierce Brosnan (Sam Carmichael), Colin Firth (Harry Bright), Stellan Skarsgård (Bill Anderson), Julie Walters (Rosie), Christine Baranski (Tanya) m.fl.