Anmeldelse av «Che – Argentineren» 1. del regissert av Steven Soderbergh (2008)

Revolusjonens ansikt

Den amerikanske regissøren Steven Soderbergh tok på seg et ambisiøst prosjekt da han bestemte seg for å skildre livet til den legendariske revolusjonæren Che Guevara. Resultatet ble to frittstående filmer som følger Guevaras vei fra geriljakriger til internasjonalt ikon. «Che – Argentineren» er den første av disse.

Handlingen begynner mot slutten av 1956, da Fidel Castro og en liten gruppe opprørere går i land på Cuba med mål om å styrte Batista-regimet. Blant dem befinner Ernesto «Che» Guevara seg.

I utgangspunktet virker oppdraget nærmest håpløst. Opprørerne mangler både våpen, forsyninger og mannskap. Batista-regimet fremstår som langt sterkere. Likevel har geriljaen én avgjørende fordel. De har store deler av folket på sin side.

Filmen følger opprørernes kamp gjennom jungelen og fjellene på Cuba, der de gradvis bygger opp en styrke som kan utfordre regimet. Kampen er hard, og tapene er store. Samtidig må de lære bøndene disiplin, organisering og lojalitet til saken.

Her viser Che seg å være en helt sentral skikkelse. Han er ikke bare en dyktig soldat. Han har også betydelige lederegenskaper og en bemerkelsesverdig evne til å forstå geriljakrigføring. Gradvis vokser hans betydning, både blant soldatene og i den revolusjonære bevegelsen som helhet. Dermed ser vi begynnelsen på den utviklingen som skulle gjøre ham til et av det 20. århundrets mest kjente politiske symboler.

Noe av det mest interessante ved filmen er at Steven Soderbergh unngår å lage et tradisjonelt helteportrett. Che fremstilles verken som en feilfri idealist eller som en demonisert revolusjonær. I stedet får vi et forholdsvis nøkternt bilde av en mann som var både intelligent, disiplinert og kompromissløs. Filmen er heller ikke spesielt opptatt av å forklare hvorfor Che senere ble et ikon. Den viser snarere hvordan han opparbeidet seg respekt gjennom handlingene sine under den cubanske revolusjonen.

Det er en film som krever litt av publikum. Her er det få sentimentale avstikkere og lite Hollywood-dramatikk. Fokus ligger på den militære og politiske prosessen som førte frem til revolusjonens seier. For dem som er interessert i Cubas historie, er dette en stor styrke.

Benicio del Toro er intet mindre enn imponerende i rollen som Che Guevara. Han bærer filmen fra første til siste scene og skaper et troverdig portrett av den argentinske legen som ble revolusjonær leder. At han mottok prisen for beste mannlige skuespiller under Cannes Film Festival, er etter min mening fullt fortjent.

• Originaltittel: Che: Part One
• Produksjonsår: 2008
• Nasjonalitet: USA, Frankrike og Spania
• Sjanger: Historisk drama / krigsfilm
• Spilletid: 134 minutter
• Skuespillere: Benicio del Toro (Che Guevara), Demián Bichir (Fidel Castro), Rodrigo Santoro (Raúl Castro), Santiago Cabrera
• Språk: Hovedsakelig spansk