Revolusjonens siste kamp
Etter suksessen med den cubanske revolusjonen i «Che – Argentineren» fortsatte Steven Soderbergh historien om Che Guevara i denne andre og avsluttende filmen om den legendariske geriljalederen. Mens den første filmen skildret veien mot seier på Cuba, handler «Geriljalederen» om nederlaget som skulle koste Che livet.
Da Fidel Castro og revolusjonen hadde seiret på Cuba, kunne Che Guevara i prinsippet ha slått seg til ro. Han var blitt en sentral skikkelse i det nye regimet og hadde oppnådd en status få revolusjonære noen gang får oppleve.
Men Che var ikke skapt for et liv bak et skrivebord. Han hadde allerede rukket å bli et ikon for undertrykte mennesker langt utover Cubas grenser, og han mente revolusjonen måtte eksporteres til andre land. Derfor forsvinner han nærmest sporløst fra Cuba.
Etter en periode under jorden dukker han opp i Bolivia, hvor han forsøker å bygge opp en ny geriljabevegelse. Målet er å skape en revolusjon som kan spre seg gjennom hele Latin-Amerika.
Denne gangen blir virkeligheten imidlertid en annen. Forholdene er langt vanskeligere enn på Cuba. Lokalbefolkningen er skeptisk, støtten uteblir, og de bolivianske myndighetene får hjelp utenfra i jakten på opprørerne. Gradvis strammes nettet rundt Che og hans menn.
Vi vet fra historien hvordan dette kommer til å ende. Likevel er det fascinerende å følge utviklingen mot det uunngåelige utfallet.
Der den første filmen handlet om fremgang, håp og seier, handler «Geriljalederen» om isolasjon, motgang og nederlag. Filmen forsøker ikke å forklare bort hvorfor Che mislyktes i Bolivia. Tvert imot viser den hvor vanskelig det er å gjenskape en revolusjon under helt andre politiske og sosiale forhold. Samtidig gir filmen et innblikk i hvorfor Che Guevara fremdeles har en nærmest mytisk status mange steder i verden. Enten man beundrer ham eller tar avstand fra ham politisk, er det vanskelig å ikke imponeres over konsekvensen i livsvalgene hans. Han kunne ha levd et trygt og komfortabelt liv på Cuba, men valgte i stedet å risikere alt for en sak han trodde på. For mange er det nettopp dette som har gjort ham til et symbol på motstand og frihetskamp.
Som i den første filmen er Benicio del Toro helt sentral. Han spiller Che med en intensitet og troverdighet som gjør at man nærmest glemmer at man ser en skuespiller. Prestasjonen hans er intet mindre enn imponerende.
«Geriljalederen» har etter min mening ikke helt det samme drivet som den første filmen. Historien er mer stillferdig, mer ettertenksom og preget av vissheten om at dette ikke kommer til å ende godt. Likevel er filmen både interessant og viktig. Jeg håper mange ser begge filmene, fordi de gir et langt mer nyansert bilde av Che Guevara enn det ikoniske ansiktet som fortsatt pryder T-skjorter og plakater verden over.
- Originaltittel: Che: Part Two
- Produksjonsår: 2008
- Nasjonalitet: USA, Frankrike og Spania
- Sjanger: Historisk drama / krigsfilm
- Spilletid: 135 minutter
- Skuespillere: Benicio del Toro (Che Guevara), Carlos Bardem, Demian Bichir, Joaquim de Almeida m.fl.
- Grunnlag: Delvis basert på Che Guevaras bolivianske dagbøker
- Språk: Hovedsakelig spansk
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
