Erotiske undertoner og vakre bilder
Den franske regissøren Jean-Jacques Annaud er kjent for å skape visuelt storslåtte filmer, og «Elskeren» er intet unntak. Filmen bygger på den selvbiografiske romanen «The Lover» av Marguerite Duras, og foregår i Fransk Indokina på slutten av 1920-tallet.
En ung fransk skolejente innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold til en velstående kinesisk forretningsmann som er betydelig eldre enn henne. Forholdet utfordrer alle samfunnets normer. Ikke bare skiller alderen dem, men også kultur, klasse og familiens forventninger. Begge vet at kjærligheten deres i utgangspunktet er dømt til å mislykkes.
Det er først og fremst stemningen som bærer filmen. De vakre bildene, den langsomme fortellingen og den sterke erotiske spenningen mellom de to hovedpersonene gjør at historien får en egen intensitet.
Dette er en nydelig og sanselig film om et kjærlighetsforhold som utfordrer grenser og konvensjoner. Tematikken er kontroversiell, og den kan på enkelte måter gi assosiasjoner til Lolita. Samtidig er historiene svært forskjellige. Mens «Lolita» fortelles fra den voksne mannens perspektiv og handler om manipulasjon og besettelse, bygger «Elskeren» på Marguerite Duras’ egne erindringer og legger større vekt på kjærlighet, begjær og de sosiale rammene rundt forholdet.
Det som sitter sterkest igjen hos meg, er hvor vakker filmen er. Dette er en film som først og fremst oppleves gjennom bildene og stemningen.
Originaltittel: L’Amant (The Lover)
Basert på: The Lover av Marguerite Duras
Innspilt: 1992
Nasjonalitet: Frankrike / Storbritannia / Vietnam
Genre: Romantisk drama
Spilletid: 115 minutter
Skuespillere: Jane March, Tony Leung Ka-fai, Frédérique Meininger, Arnaud Giovaninetti m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
