Budapest – april 2014

I slutten av april 2014 var mannen min, jeg og et vennepar en tur i Budapest, en by jeg har hatt gleden av å besøke mange ganger tidligere, senest i mai 2011. Det var med andre ord på høy tid med et gjensyn.

Budapest er Ungarns hovedstad og største by, med rundt 1,7 millioner innbyggere. Byen ligger på begge sider av Donau (eller Danube og Duna som elven også kalles) og består historisk av Buda på vestsiden og Pest på østsiden. Buda er den kuperte delen av byen, med blant annet slottsområdet og Gellérthøyden, mens Pest er flatere og rommer blant annet parlamentet, de store boulevardene og mye av det pulserende bylivet. Buda, Pest og Óbuda ble slått sammen til én by i 1873.

Budapest bærer samtidig på en dramatisk historie. Under andre verdenskrig ble byen utsatt for svært store ødeleggelser, særlig under den langvarige beleiringen vinteren 1944–1945. Broene over Donau ble sprengt, og store deler av bebyggelsen ble skadet eller ødelagt. Etter krigen fulgte en omfattende gjenoppbygging, samtidig som Ungarn kom under sovjetisk innflytelse og etter hvert ble en del av østblokken. Også oppstanden i 1956 satte tydelige spor i byen.

I dag er Budapest en vakker og levende storby der historien er synlig nesten overalt. For meg er det også en by det er hyggelig å vende tilbake til. Selv om mye er kjent fra tidligere besøk, oppdager jeg alltid noe nytt. I dette innlegget deler jeg noen av bildene jeg tok under oppholdet i april.

Vaci Utca – shoppinggate nr. 1 i Budapest

Et besøk i Budapest innebærer nesten alltid en tur innom Váci utca, byens mest kjente handlegate. Den ligger på Pest-siden og går gjennom sentrum, omtrent parallelt med Donau, fra Vörösmarty tér i nord og sørover mot den store markedshallen ved Fővám tér.

Váci utca har lange tradisjoner som handlegate. Allerede mot slutten av 1700-tallet utviklet den seg til en elegant og fasjonabel gate, og velstående familier lot oppføre hus her. Mange av bygningene vi ser i dag, stammer fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

I dag er Váci utca først og fremst en gågate med butikker, restauranter og kafeer. Her ligger mange av de internasjonale kjedene vi kjenner hjemmefra, side om side med ungarske butikker og et stort antall suvenirbutikker. Den nordlige delen, nær Vörösmarty tér, er den mest utpregede handlegaten, mens den sørlige delen er litt roligere og har mer preg av den eldre byen.

Det er nok ikke her man først og fremst oppsøker det autentiske Budapest. Váci utca er turistifisert og kan være svært folksom. Likevel synes jeg den hører med når man besøker byen. Det er hyggelig å rusle her, kikke i butikkene og samtidig løfte blikket mot de vakre fasadene. Og følger man gaten helt sørover, ender man ved den praktfulle markedshallen.

Fra Vaci Utca

Statue langs Danube, elva som deler byen i to

Utsmykning på Chain Bridge (Lenkebrua)

Kjedebroen, eller Chain Bridge, er kanskje den mest berømte av broene over Donau i Budapest. Den sto ferdig i 1849 og var den første permanente broforbindelsen mellom Buda og Pest. Før dette var forbindelsen mellom de to byene avhengig av blant annet pontongbro og båter, og om vinteren kunne isen på Donau gjøre det vanskelig å komme over elva.

Broen ble tegnet av den engelske ingeniøren William Tierney Clark, mens skotten Adam Clark ledet byggearbeidene. Den bærer navnet til grev István Széchenyi, som var en viktig pådriver for å få den bygget.

Også Kjedebroen ble hardt rammet under andre verdenskrig. I januar 1945 sprengte tilbaketrekkende tyske styrker broene over Donau, og Kjedebroen ble nesten fullstendig ødelagt. Den ble senere gjenoppbygd og kunne åpnes igjen i 1949, nøyaktig hundre år etter den første åpningen.

I dag er Kjedebroen et av Budapests fremste symboler. De karakteristiske steinløvene vokter brohodene, og herfra har man flott utsikt langs Donau, mot parlamentet og opp mot Buda slott. Særlig om kvelden, når broen og bygningene langs elven er opplyst, er dette noe av det vakreste Budapest har å by på.

Chain Brigde

Utsikt fra Buda-siden av byen utover Pest-siden på den andre siden av Danube

Oversiktsbilde av Pest-siden med katedralen/basilikaen i horisonten

St. Stefansbasilikaen er en av de mest monumentale bygningene i Budapest. Den ligger sentralt på Pest-siden og er viet til Stefan I, Ungarns første konge og landets nasjonalhelgen. Sammen med parlamentsbygningen preger den bybildet, og begge bygningene er 96 meter høye.

Byggingen av basilikaen tok mer enn 50 år. Arbeidet startet i 1851, men underveis raste den opprinnelige kuppelen sammen, og store deler måtte bygges på nytt. Kirken sto først ferdig i 1905. Resultatet er en praktfull bygning i nyrenessansestil, med en enorm kuppel og et rikt utsmykket kirkerom med marmor, mosaikker, malerier og forgylte detaljer.

Basilikaen har også en helt spesiell relikvie. Her oppbevares det som etter tradisjonen skal være den mumifiserte høyre hånden til kong Stefan, «Den hellige høyre hånd». Stefan døde i 1038 og ble senere helgenkåret. Relikvien har derfor stor religiøs og nasjonal betydning i Ungarn.

Det er mulig å komme opp i kuppelen, og herfra får man en praktfull utsikt over Budapest. Selv for den som ikke først og fremst oppsøker kirker av religiøse grunner, er St. Stefansbasilikaen vel verdt et besøk, både på grunn av arkitekturen, utsmykningen og plassen den har i Ungarns historie.

Oppe ved slottet (Buda Castle)

Slottsområdet

Høyt over Donau ligger slottsområdet på Buda-siden, et av de mest historiske områdene i Budapest. Herfra er det en praktfull utsikt over Pest, Donau og parlamentsbygningen på den andre siden av elven.

Buda slott har røtter tilbake til middelalderen, da de ungarske kongene etablerte seg på høyden etter mongolenes invasjon på 1200-tallet. Gjennom århundrene er slottet blitt bygget ut, ødelagt og gjenreist flere ganger. Det har vært kongelig residens, vært under osmansk herredømme og senere blitt omformet under habsburgerne. Under beleiringen av Budapest mot slutten av andre verdenskrig ble slottsområdet igjen svært hardt rammet.

Det store slottspalasset som dominerer høyden i dag, er derfor resultatet av en lang og nokså dramatisk bygningshistorie. I dag rommer det blant annet Ungarns nasjonalgalleri og Budapests historiske museum.

Men det er minst like interessant å rusle rundt i selve slottskvartalet. Her finner man trange gater, gamle hus og små plasser, i tillegg til den vakre Matthiaskirken og Fiskerbastionen med sine karakteristiske tårn. Fiskerbastionen ser middelaldersk ut, men ble faktisk oppført rundt forrige århundreskifte.

For meg er noe av det fineste ved slottsområdet nettopp utsikten. Fra høyden får man virkelig øye på hvordan Budapest er bygget opp rundt Donau, med den kuperte Buda-siden på den ene siden og det langt flatere Pest på den andre. Hele området rundt Buda slott og Donaus bredder står på UNESCOs verdensarvliste.

Vakthold i borgområdet

Vakker dans ute i det fri

Gamlebyen i borgområdet

Rett nord for Buda slott ligger den gamle bydelen i borgområdet, med smale gater, små torg og vakre hus i ulike farger. Her er stemningen ganske annerledes enn nede i det travle Pest. Det er et område det er hyggelig å rusle rundt i uten noen bestemt plan.

Bydelen har røtter tilbake til middelalderen. Etter mongolenes invasjon på 1200-tallet lot kong Béla IV bygge en befestet by på høyden, og området utviklet seg etter hvert til et viktig sentrum for både kongemakt, handel og håndverk. Senere fulgte den osmanske perioden, habsburgerne og nye kriger og ødeleggelser. Mange av husene som står her i dag, fikk sitt nåværende preg på 1700- og 1800-tallet, men bak fasadene finnes det flere steder rester av langt eldre bygninger.

Midt i gamlebyen ligger Matthiaskirken og Fiskerbastionen, men jeg synes også de mindre gatene rundt er verdt å få med seg. Her finner man gamle borgerhus med dekorative fasader, små gårdsrom og spor etter byens lange historie.

Borgområdet ble svært hardt rammet under andre verdenskrig. Under gjenoppbyggingen oppdaget man middelalderske bygningsdeler som gjennom århundrene hadde vært skjult bak nyere fasader. Noe av dette ble bevart og innarbeidet i restaureringen. Det er derfor flere historiske lag som møtes når man går gjennom gatene i dag.

Og så er det utsikten. Fra borgområdet ser man rett over Donau mot Pest, med parlamentsbygningen som det store blikkfanget på motsatt side. Det er vanskelig å besøke Budapest uten å ende opp her minst én gang.

Gamlebyen i borgområdet

Fontene i  Tarnók utca i gamlebyen i borgområdet

I Tárnok utca, en av de vakreste gatene i gamlebyen på Buda-siden, finner vi også en liten fontene som minner om en tid da tilgangen til vann var en helt annen enn i dag. Før det moderne vannledningsnettet ble bygget ut, var brønner og offentlige vannposter viktige for menneskene som bodde innenfor borgmurene.

Tárnok utca har middelalderske røtter og var en viktig handelsgate i den gamle byen. Navnet kan knyttes til skattkammeret og de kongelige finansene, og gaten leder frem mot området ved Matthiaskirken. Husene langs gaten er blitt ødelagt og bygget opp igjen flere ganger gjennom Budapests dramatiske historie.

Den lille fontenen er ikke blant de store severdighetene man nødvendigvis oppsøker på forhånd. Det er snarere en av disse detaljene man oppdager mens man rusler gjennom gamlebyen, og som bidrar til å gi borgområdet det særpreget det har i dag.

Holocaust-museet

Et av de sterkeste besøkene under oppholdet i Budapest var Holocaust Memorial Center i Páva utca. Museet ligger et stykke utenfor det tradisjonelle jødiske kvarteret og er bygget sammen med den gamle synagogen i Páva-gaten.

Den permanente utstillingen forteller historien om Holocaust i Ungarn, fra den gradvise fratakelsen av jødenes rettigheter til forfølgelsene, deportasjonene og drapene. Også forfølgelsen av romfolket er en del av utstillingen. Historien formidles gjennom fotografier, dokumenter, gjenstander og personlige historier, og nettopp enkeltmenneskenes skjebner gjør sterkt inntrykk.

Ungarn hadde før andre verdenskrig en stor jødisk befolkning, og Budapest var et viktig sentrum for jødisk kultur og samfunnsliv. I 1944 fikk forfølgelsene et katastrofalt omfang. Etter den tyske okkupasjonen av Ungarn i mars samme år ble flere hundre tusen ungarske jøder deportert, de aller fleste til Auschwitz-Birkenau. Deportasjonene skjedde i løpet av bare noen få måneder.

Selve minnestedet er også sterkt. I gårdsrommet står en minnemur med navn på ofre for Holocaust, og den restaurerte synagogen er en del av anlegget. Stedet har dessuten sin egen historie fra krigsårene. Det lå en interneringsleir her på 1940-tallet, og synagogens rabbiner ble selv offer for Holocaust.

Dette er ikke et museum man går uberørt ut av. Samtidig synes jeg det er et viktig sted å besøke dersom man ønsker å forstå noe av Ungarns og Budapests historie, også de delene av historien som er vanskeligst å ta inn over seg.

Holocaust-museet

Den gamle jødiske bydelen ligger på Pest-siden, i bydelen Erzsébetváros. Dette er et område med en helt spesiell historie, men også en bydel som i dag er full av liv, med restauranter, kafeer, små butikker og de såkalte ruinbarene. Kontrasten mellom det moderne utelivet og sporene etter den jødiske historien er stor.

Det viktigste landemerket er den store synagogen i Dohány utca, som sto ferdig i 1859. Den er den største synagogen i Europa og har plass til omkring 3000 mennesker. I området finnes også synagogene i Rumbach utca og Kazinczy utca. Sammen forteller de om det rike og mangfoldige jødiske miljøet som vokste frem i Budapest på 1800-tallet.

Historien tok en katastrofal vending under andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Ungarn i 1944 ble deler av området omgjort til en ghetto der titusener av jøder ble sperret inne under svært vanskelige forhold. Dohány utca utgjorde en del av grensen rundt ghettoen. Mange av dem som døde her vinteren 1944–1945, ble begravet ved synagogen, der det i dag finnes en minnehage og minnesmerker over Holocaust-ofrene.

I dag er den gamle jødiske bydelen et av de livligste områdene i Budapest. Det er nesten vanskelig å forestille seg områdets mørke historie når man går gjennom gatene blant restauranter, gatekunst og fulle uteserveringer. Men sporene er der, og nettopp blandingen av historie, minnesteder og dagens byliv gjør dette til en av de mest interessante delene av Budapest å rusle rundt i.

I området ved den jødiske bydelen

I området ved den jødiske bydelen

Store jødiske synagoge

Så var nok et interessant besøk i Budapest over. Dette er en by jeg har vært i mange ganger, men som jeg likevel ikke blir ferdig med. Det er alltid mer å se, flere gater å rusle i og nye sider av byen å oppdage.

Og jeg har ikke engang vært innom alt i dette reisebrevet. Budapest og Ungarn har en rik mat- og vinkultur som alene kunne ha fylt et eget innlegg. Det ungarske kjøkkenet byr på langt mer enn gulasj og paprika, og landets vintradisjoner strekker seg langt tilbake i tid. Tokaj er nok det mest kjente vinområdet, men Ungarn har en rekke vinregioner og et stort utvalg av både røde og hvite viner.

Budapest er en by med mange lag. Den er vakker og storslått, men historien er også til stede overalt, både den stolte og den mørke. Kanskje er det nettopp denne blandingen som gjør at jeg stadig har lyst til å komme tilbake.

Denne gangen får bildene fortelle resten.