Anmeldelse av «Turist» regissert av Ruben Östlund (2014)

Når instinktene avslører oss

Det er ikke mer enn en måned siden jeg så Ruben Östlunds prisbelønte «The Square» på kino, og i den forbindelse ble jeg oppmerksom på «Turist«. Filmen er tilgjengelig på DVD og strømmetjenester, og jeg var nysgjerrig på å se hva som hadde gjort Östlund til et så markant navn i europeisk film.

Utgangspunktet er tilsynelatende enkelt: En svensk familie på fire drar på skiferie i Alpene. Tomas har arbeidet intenst og lover at disse fem dagene skal handle om familien. Det er hvite vidder, perfekte bakker og et moderne hotell. Alt ligger til rette for idyll.

På feriens andre dag sitter familien på en uterestaurant med panoramautsikt over dalen. Det høres jevnlig kontrollerte «skudd» som utløser mindre snøskred. Det ser dramatisk ut, men er en del av rutinen i området. Mens de sitter der, blir de vitne til et nytt skred. I begynnelsen fremstår det som fascinerende, nesten vakkert. Så endrer stemningen seg brått. Snømassene ser ut til å komme rett mot restauranten. Folk skriker.

Tomas griper mobiltelefonen og hanskene – og løper.

Kona blir sittende igjen med barna. Hun tenker først og fremst på å beskytte dem. I kaoset forsvinner sikten i en sky av snøføyke. Men katastrofen uteblir. Det var aldri et reelt skred som traff dem. Faren var illusorisk – eller i det minste overdrevet.

Tomas vender tilbake. I begynnelsen nekter han for at han stakk av. Han hevder han ikke oppfattet situasjonen slik. Hans kone er i sjokk. Hun kan tilgi at han handlet instinktivt, men det hun ikke klarer å bære, er at han benekter det åpenbare. Resten av filmen handler om hvordan denne ene hendelsen gnager i forholdet deres, og hvordan barna merker den voksende spenningen.

«Turist» er en film om maskulinitet, selvbilde og instinkt. Hva skjer når vi ikke lever opp til forestillingen vi har om oss selv? Tomas har sannsynligvis sett på seg selv som en trygg og ansvarlig far. I et øyeblikk av panikk reagerer han annerledes enn han – og omgivelsene – forventer.

Östlund er kjent for å skape ubehag gjennom små, presise situasjoner. Her gjør han det igjen. Kameraet er observerende, nesten kjølig. Det er lange tagninger, stive middager, samtaler som skjærer seg. Det er ikke selve «katastrofen» som er filmens sentrum, men etterdønningene.

Filmen stiller spørsmål om kjønnede forventninger: Skal mannen være den som beskytter? Hva skjer når rollen svikter? Like interessant er det at faren egentlig aldri var reell. Det var følelsen av fare som utløste reaksjonen. Dermed blir det også et spørsmål om hvordan vi dømmer oss selv – og hverandre – for handlinger gjort i panikk.

Jeg opplevde filmen som både tankevekkende og ubehagelig presis. Den tvinger oss til å reflektere over våre egne reaksjoner. Hvordan ville jeg selv handlet?

Dette er en film vel verdt å få med seg.

Innspilt: 2014
Originaltittel: Turist
Internasjonal tittel: Force Majeure
Nasjonalitet: Sverige
Medvirkende: Johannes Kuhnke, Lisa Loven Kongsli m.fl.
Spilletid: ca. 120 minutter