«Pørni» – sesong 4: Hverdag, humor og hjertesmerte i perfekt balanse
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen høsten 2024.)
Den fjerde sesongen av «Pørni» hadde premiere på Netflix 1. august 2024. Serien er skapt av Henriette Steenstrup, som også spiller hovedrollen, og er regissert av Gunnar Vikene, kjent for sin evne til å kombinere varme karakterportretter med treffsikre miljøskildringer.
For min del var det umulig å porsjonere sesongen ut. Alle seks episodene ble sett i løpet av et par kvelder. Serien har den effekten – du trekkes inn, kjenner deg igjen og blir værende. Ja, det er en hel del repetisjon fra de foregående sesongene, men samtidig: Slik er livet. Et hverdagsliv består av gjentakelser, og det er nettopp i gjenkjennelsen at mye av seriens styrke ligger.
Henriette Steenstrup lykkes fortsatt med å balansere humor og alvor. Hun treffer en nerve i skildringen av en kvinne som står midt i alle livets kryssende forpliktelser – mot barna, foreldrene, kollegaene og seg selv. Jeg ler så jeg griner når den selvopptatte eksen med det viltvoksende skjegget dukker opp. Vi skjønner umiddelbart hvorfor han ikke får dreisen på kjærlighetslivet. Kombinasjonen av egoisme og selvmedlidenhet er nesten komisk i sin konsekvens. Eldstedatterens medisinstudier gir rom for nye komiske situasjoner, der hun «rammes» av hver eneste sykdom hun lærer om, og likevel manipulerer seg til å få det som hun vil. Det er vondt å se Pørnis manglende evne til å sette grenser, nettopp fordi vi forstår hvor den kommer fra.
Faren, spilt med varme og sårbarhet av Nils Ole Oftebro, kom ut av skapet i en tidligere sesong, og vi følger ham nå i usikkerheten knyttet til et nytt kjæresteforhold. Da alt kulminerer i en fargerik og livsbejaende Pride-feiring, og bekymringene viser seg grunnløse, sitter man igjen med et lettelsens sukk og et smil.
Midt i dette ligger kjærlighetshistoriene som aldri er helt ukompliserte. Menn som ønsker å være midtpunktet i Pørnis liv, helst foran barna, stiller krav hun ikke alltid kan møte. Og i bakgrunnen ligger sorgen over søsteren som døde i en tragisk bilulykke. Telefonene til søsteren – via et mobilabonnement som aldri ble avsluttet – gir serien et stillferdig og rørende preg. De «samtalene» blir særlig viktige når en ny arbeidskonflikt begynner å tære på Pørni.
Sesong 4 holder på mye av det som gjorde de tidligere sesongene gode: blandingen av sylskarp observasjon, hjertevarme og en nesten pinlig presis skildring av mellommenneskelige relasjoner. Humoren ligger ikke bare i replikkene, men i situasjonene, og dramatikken bygger seg organisk opp uten å tippe over i melodrama.
Alt i alt er dette en verdig oppfølger til de tre foregående sesongene. Her er det mye gjenkjennelse, og hver episode på rundt 30 minutter er perfekt dosert for målgruppen. Serien minner oss om at livet er et sammensurium av små gleder, store sorger, slit, kjærlighet og latter – og at det ofte er i de mest hverdagslige øyeblikkene vi finner de sterkeste historiene. Anbefales!
