Et intimt og sårt trekantdrama fra Dublin
Så du «Normal People» da TV-serien gikk på NRK? Dersom du likte den, er sannsynligheten stor for at du også vil like «Conversations with Friends«. Begge TV-seriene er basert på bøker av den irske forfatteren Sally Rooney, og også denne kan ses på NRK.
Mens «Normal People» handlet om et ganske så dysfunksjonelt forhold mellom unge mennesker som knapt klarte å innrømme at det seksuelle forholdet også inneholdt følelser, handler «Conversations with Friends» i all hovedsak om et utroskapsforhold, men med en litt annen nerve og kompleksitet.
Hovedpersonen Frances er litteraturstudent og bor i Dublin. Hun har tidligere hatt et forhold til venninnen Bobbi, som hun fortsatt har et nært og tett, men også til tider anstrengt vennskap med. De to opptrer som en slags duo, både sosialt og litterært, og blir en dag kjent med det eldre ekteparet Nick og Melissa. Han er skuespiller, hun forfatter. Et slags sosialt fellesskap oppstår mellom de fire, men det tar ikke lang tid før Frances og Nick innleder et skjult, hemmelig kjærlighetsforhold. Frances forelsker seg hodestups, og selv om hun forsøker å holde på kontrollen, er det tydelig at det er Nick som sitter med alle kortene på hånden. Det er han som definerer hva de er, og hvor grensene går. Forholdet får konsekvenser for alle involverte, også for Frances selv, som etter hvert havner i en alvorlig krise.
Underveis lurer riktignok Frances på om de egentlig har et forhold, eller om det bare er en flukt fra noe annet – fra ensomheten, sårheten og mangelen på retning. Hun må forholde seg til at kjærligheten er ujevn, at vilkårene ikke er gjensidige, og at hun selv sitter igjen med tvilen, smerten og usikkerheten. Likevel vokser det frem noe sterkt og sårbart mellom dem … en lengsel etter nærhet og forpliktelse, som serien skildrer med stor finfølelse.
Det oppstår mange komplikasjoner, og jeg skal ikke røpe mer av handlingen. Som seer blir man fortvilet på de implisertes vegne, ikke minst fordi vi ser hvilke konsekvenser det hele får. Hemmelighold, ensomhet og svik preger relasjonene, og det som kanskje begynner som en nesten uforpliktende flørt, utvikler seg til en fortelling om ulykkelig kjærlighet som nesten fører til at Frances går til grunne.
Serien er regissert av Lenny Abrahamson, som også regisserte «Normal People«, og sammen med Leanne Welham har han skapt et fortettet, stemningsfullt univers der små blikk og stillheter sier mer enn lange samtaler. Innspillingen foregikk hovedsakelig i Dublin og Belfast våren og sommeren 2021, med enkelte scener lagt til den kroatiske øya Hvar. Øya utgjør en elegant og varm ramme rundt det som ellers er en ganske kjølig og tilbakeholden fortelling.
Denne TV-serien er vel verdt å få med seg, også for godt voksne. Jeg kjente riktignok på om dette var noe for meg i første og andre episode. Fortellingen er lavmælt, og tempoet er langsomt, men serien løftet seg, og etter hvert var jeg fanget. Den er også fin å se sammen med kjæresten eller ektefellen, fordi man blir engasjert og får i gang diskusjoner rundt de moralske og emosjonelle dilemmaene man blir vitne til. Skuespillerprestasjonene er gode, særlig Alison Oliver i rollen som Frances, som med nedtonet spill gir et ærlig og sårt portrett av en ung kvinne i dyp indre konflikt. Og så er det et ekstra pluss at mye av handlingen er lagt til Dublin, en av mine favorittbyer.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
