Anmeldelse av «Enron – Endless possibilities»

Historien om et spektakulært fall

(Dokumentar tilgjengelig på YouTube.)

Denne dokumentaren om energikonsernet Enron ligger ute på YouTube – og er verdt å få med seg for alle som er opptatt av makt, tillit, grådighet og økonomiske kriser.

Enron var en gang USAs største energikonsern, men gikk spektakulært konkurs i 2001. I dragsuget ble også det tidligere anerkjente revisjonsselskapet Arthur Andersen med, etter at det ble avdekket at de hadde vært med på å skjule hvordan Enron i årevis hadde blåst opp sine verdier, helt uten reell dekning. Det hele var et luftslott.

Dokumentaren er interessant rent historisk, men sier kanskje litt for lite om hvordan dette egentlig kunne skje. For det handler i bunn og grunn om en nærmest ubegrenset tillit til toppledelsen – en tillit som hvilte på de klassiske komponentene i tillitsteori: evne, velvilje og integritet.

Selskapet hadde masse kompetente ansatte. CEO’en var veltalende som få, deltok på veldedighetsarrangementer, og fremsto som en mann som ville samfunnet vel. En god mann, tenkte folk. En troverdig leder. På børsen var omkvedet: too big to fail. Og så var det akkurat dét som skjedde.

Investorer og småsparere mistet alt. Enron-skandalen er i dag selve lærebokeksempelet på hvor galt det kan gå når man blir blendet av fasader og ikke stiller de nødvendige spørsmålene tidsnok.

Det er ikke uten grunn at denne historien nå er pensum på kurs i strategisk ledelse ved handelshøyskoler som BI – og spesielt i forbindelse med tillitsteori. For det var her det glapp: Alle stolte for mye på selskapets toppledelse. Ingen tok forbehold. Ingen gravde dypt nok.

Filmen får frem hvor mektige slike selskaper er i et samfunn, og hvordan troverdighet kan brukes – og misbrukes – som et strategisk virkemiddel. For hva skjer når det ikke finnes noen reell kontrollmekanisme? Når selskapene vurderes ut fra omdømme og ikke innhold?

Det ligger flere dokumentarer om Enron-skandalen på YouTube. Jeg kommer definitivt til å se flere.