Sterkt om dramaet på Oscarsborg 9. april 1940!
Jeg så den norske filmen «Blücher» på Filmsenteret Charlie i Porsgrunn for en uke siden. Denne visningen inkluderte også et møte med regissør Daniel Fahre og produsent Knut Inge Solbu, ledet av Trond Aarstad. Det ble en fin samtale mellom tre engasjerte menn med tydelig hjerte for både film og historie. Både Fahre og Solbu er for øvrig fra Grenland, og er kjent for TV-suksessen «Rådebank«. At de nå har kastet seg over en så stor og krevende historisk film, er imponerende! Resultatet ble en sterk og visuelt gripende filmopplevelse.
Fahre fortalte at han aldri var i tvil om hvem som skulle spille oberst Birger Eriksen, mannen som tok beslutningen som endret alt den 9. april 1940. Bjørn Sundquist gjør rollen til sin egen. Med sin karakteristiske tyngde og tilstedeværelse skaper han et portrett av en mann som står alene med ansvaret, men likevel handler når alle andre tviler. Han spiller Eriksen med verdighet, men også med en sårhet som gjør ham dypt menneskelig.
Filmen veksler mellom de dramatiske hendelsene på Oscarsborg festning og mer intime glimt av forholdet mellom Eriksen og datteren Borghild (sterkt spilt av Andrea Berntzen). I disse scenene åpner filmen for et mer personlig perspektiv. Bak uniformen finnes en far, et menneske med tvil, frykt og kjærlighet.
Et av filmens viktigste poeng er hvordan de sentrale myndighetene nølte mens Eriksen handlet. Der makten sviktet, tok han ansvar, og det var denne handlekraften som gjorde at kongen og regjeringen rakk å flykte. Dermed ble grunnlaget lagt for et fortsatt fritt Norge (men okkupert), om enn i eksil.
Men «Blücher» nøyer seg ikke med å vise heltemotet. Den belyser også uretten som rammet Eriksen etter krigen. I stedet for å bli hyllet som en krigshelt, ble han utsatt for en gransking som stilte spørsmål ved beslutningen hans. Filmen antyder at motivene bak dette lå mer i ønsket om å beskytte de som flyktet, enn i å anerkjenne den som faktisk tok kampen.
«Blücher» er ikke bare en krigsfilm. Den er et karakterstudium av mot, ansvar og moralsk ensomhet. Den spør hva som skjer med mennesker som følger samvittigheten i stedet for ordre, og hva samfunnet gjør med dem etterpå.
Fahre og teamet hans har laget en film som både føles intim og storslått. Bildene av tåke over fjorden og de dempede tonene i musikken skaper en urolig stemning som aldri slipper taket. Det hele er fortalt uten overdrivelser, med respekt for historien og for menneskene som sto midt i den.
Det som står igjen etter visningen er en dyp respekt for Birger Eriksen. Dessuten en påminnelse om hvor kort vei det kan være fra heltestatus til syndebukk, alt etter hvem som skriver historien. Daniel Fahre og teamet hans har gitt oss en film som fortjener å bli sett, diskutert og husket. Så får vi bære over med at enkelte kritikere har vært moderat begeistret for filmen … Jeg likte den i alle fall svært godt. Det var det lavmælte uttrykket som traff meg aller mest.
Innspilt: 2025
Nasjonalitet: norsk
Sjanger: drama
Skuespillere: Bjørn Sundquist, Andrea Berntzen, Øystein Røger, Håvard Bakke, Terje Strømdahl, Jon Øigarden, Mads Ousdal, Kai Remlov m.fl.
Spilletid: 1 t 34 min.
