Anmeldelse av «A complete unknown» regissert av James Mangold (2024)

The cover of the DVD for the film 'A Complete Unknown,' featuring a male musician holding an electric guitar. The cast includes Timothée Chalamet, Bob Dylan, and others.

Filmen om Bob Dyland

«A Complete Unknown» er en amerikansk musikkfilm fra 2024 om de første årene i Bob Dylans karriere, fra han ankommer New York som en helt ukjent nittenåring med gitaren i hånden, til han når det som skal bli hans musikalske gjennombrudd. Filmen følger ham inn i Greenwich Village-miljøet, inn i det spede landskapet med folkemusikk og inn i suksessen som både forandret hans eget liv og hele populærmusikken.

Regissøren James Mangold har tidligere vist at han mestrer å skildre store personligheter og kunstnerliv, blant annet i «Walk the Line» (filmen om Johnny Cash), «3:10 to Yuma» og «Logan». I «A Complete Unknown» retter Mangold blikket mot musikken igjen, og han er helt tydelig mer opptatt av drivkraften bak Bob Dylan enn av å fortelle en tradisjonell suksesshistorie. Her møter vi en kunstner som hele tiden er i bevegelse, full av motsetninger og uferdige kanter. Bob Dylan er en drømmende folkesanger som vil redde verden, men som samtidig skyver folk unna. Han beskrives som en skarp og rastløs sjel som både søker oppmerksomhet og nekter å bli forstått.

Timothée Chalamet spiller Bob Dylan, og han er omgitt av skuespillere som Edward Norton (som Pete Seeger), Elle Fanning (som Dylans kjæreste Sylvie Russo), Monica Barbaro (som Joan Baez), Boyd Holbrook (som Johnny Cash) og Scoot McNairy (som Woody Guthrie). At skuespillernes musikalske opptredener er live-framført under innspillingen, gir filmen en helt særskilt nærhet og autentisitet. Chalamet synger og spiller selv, og det samme gjør flere av birolleinnehaverne. Dette er i seg selv imponerende. For det er så likt originalen som det kan bli. I tillegg gjør det hele fortellingen mye mer ekte enn om de skulle ha mimet og latt som de spilte.

Filmen tegner et portrett av en rastløs ung mann som ikke klarer å stå stille. Han starter som folkesanger med en håndfull sanger og en slags sårbar idealisme. Men så vil han videre, bort fra det forventede. Og når han plugger inn den elektriske gitaren, er det ikke bare et musikalsk valg, men et opprør. Newport i 1965 blir tidspunktet der han for alvor bryter med publikums forventninger, og velger kunstnerisk frihet selv om det koster ham støtten fra mange av hans egne. Det er et øyeblikk som både begeistrer og irriterer, og som viser at kunstnerisk utvikling sjelden skjer på publikums premisser. Som at han f.eks. nekter å spille publikumsfavoritten «Blowing in the wind» til evig tid.

Det spennende med filmen er at den våger å portrettere Dylan som et menneske det ikke alltid er behagelig å beundre. Han blir fremstilt som kompromissløs og til tider hensynsløs, drevet av en indre lidenskap som ikke er særlig interessert i konsekvenser eller i hva andre måtte mene. Samtidig ligger det en sårhet i alt han ikke sier, i alt han forsøker å løpe fra: forventninger, kjærlighet, definisjoner. Dermed blir filmen også en fortelling om hva det koster å ville være utilpass i verden og samtidig ønske å forandre den.

Mangold er ikke ute etter å gi et glanset helteportrett av et ikon. Han er mer interessert i friksjonen mellom talent og identitet, mellom kunst og kommers, mellom opprør og tilhørighet. Noe av det mest vellykkede er hvordan filmen lar musikken være språket for alt Dylan ikke får formulert med ord. Det gjør historien levende på en måte som føles tro mot kunstneren filmen handler om, også når den tar seg kunstneriske friheter i møte med historien. Noen av de fineste øyeblikkene i filmen, slik jeg opplevde dette, er den udelte gleden fra andre musikere når noen lyktes. Misunnelse og sjalusi var fraværende. I alle fall slik det beskrives i denne filmen.

«A Complete Unknown» er en film som både berører og utfordrer. Den viser en ung mann som sloss med omverdenen for retten til å være fri. Dette er en kamp som ikke nødvendigvis gjør ham til en hyggelig person, men som gjorde ham til en helt ny stemme i moderne musikkhistorie. Slik blir dette ikke bare en film om Bob Dylan, men om alle kunstnere som våger å gå sin egen vei, med en pris som andre først forstår lenge etterpå. Dylan fikk som kjent Nobels litteraturpris i 2016, og så vidt meg bekjent har ingen musiker og låtskriver noen gang oppnådd en så prestisjefylt litteraturpris noen gang.

Denne filmen er virkelig vel verdt å få med seg! Den kan strømmes på Disney+. Selv har jeg kjøpt DVD´en.

Innspilt: 2024
Nasjonalitet: USA
Sjanger: musikkfilm/biografifilm
Spilletid: 141 min.


Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese