Den store vinneren av Oscar 2026! Kan strømmes på HBO Max.
Noen regissører lager filmer. Andre skaper egne universer. Paul Thomas Anderson tilhører utvilsomt den siste kategorien. Helt siden gjennombruddet med «Boogie Nights» har han vært en filmskaper som går sine egne veier. Filmene hans – enten det er «There Will Be Blood«, «The Master» eller «Licorice Pizza» – bærer alle preg av en kompromissløs vilje til å undersøke mennesker i grenseland: mellom makt og avmakt, mellom kontroll og kaos.
Denne gangen har han latt seg inspirere av «Vineland» av Thomas Pynchon, en roman han har ønsket å filmatisere i mange år. Resultatet er imidlertid ikke en ren adaptasjon, men en fri, personlig fortolkning der Anderson tydeligvis har flettet inn sine egne temaer og spørsmål.
Filmen åpner uten forklaringer. Vi kastes rett inn i et liv som allerede er i ferd med å falle fra hverandre. En mann og en datter lever tilbaketrukket, nesten som i skjul. Først senere forstår vi hvorfor.
En gang var det et par – Pat og Perfidia – som levde midt i en politisk kamp. De tilhørte en revolusjonær gruppe, drevet av idealer, men også av handlinger som etter hvert får alvorlige konsekvenser. Under en aksjon kommer Perfidia i kontakt med en etterforsker, en mann som både ydmykes av henne og siden utvikler en besettelse. Det oppstår et merkelig og urovekkende maktforhold mellom dem.
Så får Pat og Perfidia et barn sammen. Men det som kunne vært en ny begynnelse, blir i stedet et brudd. Perfidia forsvinner. Først inn i kriminalitet, deretter inn i et vitnebeskyttelsesprogram, før hun igjen rømmer. Samtidig begynner en annen fortelling å ta form: usikkerheten rundt hvem som egentlig er far til barnet. Er det Pat eller er det etterforskeren?
Seksten år senere møter vi faren igjen, nå under et annet navn. Han lever et liv på siden av samfunnet, preget av frykt, rus og en konstant uro. Datteren har vokst opp med en fortelling som kanskje ikke stemmer. Fortiden er omskrevet og moren er gjort til en helt.
Men fortiden innhenter dem.
Når etterforskeren som nå en mektig skikkelse i sikkerhetsapparatet, vender tilbake, settes alt i bevegelse. Det som følger, er en fortelling som stadig skifter retning: razziaer, flukt gjennom tunneler, hemmelige nettverk, klostre, militser og oppgjør som både er politiske og dypt personlige. Midt i dette står relasjonen mellom far og datter. Det er den som bærer filmen.
Leonardo DiCaprio er rett og slett formidabel i rollen som faren til Willa. Han spiller på ingen måte en helt, men et menneske som vakler. En engstelig pappa som doper seg for å holde ut dagene, og som hele tiden forsøker å beskytte datteren, samtidig som han vet at han kanskje selv er en del av det som truer henne. Det er en rolle med mye skam, mye kjærlighet og mye uforløst frykt.
Sean Penn er helt ubetalelig i rollen som etterforskeren. Han er både truende og nesten absurd, og det ligger noe urovekkende i hvor uforutsigbar han er. Man vet aldri helt hva som driver ham, og kanskje er det nettopp det som gjør karakteren så sterk. Ikke ufortjent fikk han Oscar for sin rolletolkning.
Det tar litt tid før man kommer inn i filmen. Den er ikke umiddelbart tilgjengelig. Men når den først får tak, sitter den.
Og så er det filmingen. Kameraet er tett på, nesten klaustrofobisk. Det er som om vi ikke bare observerer. Vi er til stede. I rommene, i flukten, i de små pausene der alt står stille. Det gir filmen en egen, nesten fysisk intensitet. Dette kommer på spissen der Leonardo di Capri i rollen som faren flykter gjennom en tunnel som er fylt med tåregass, og når Willa flykter i en bil med hendene stripset sammen. Vi er jo med dem! Kjenner på deres frykt, glemmer å puste.
«One Battle After Another» ble den store vinneren under årets Oscar-utdelingen 2026. Den vant seks priser, blant annet for beste film, beste regi og beste adapterte manus til Paul Thomas Anderson. I tillegg fikk den priser for beste mannlige birolle, beste filmklipp og beste casting.
Totalt var filmen nominert i 13 kategorier, noe som i seg selv sier mye om hvilken posisjon den har hatt denne sesongen.
Men det handler ikke bare om prisene. Dette er en film som kretser rundt noe uavklart: forholdet mellom idealer og konsekvenser, mellom hvem vi var og hvem vi blir når livet har gått sin gang. Øyner vi et håp til slutt? Vel … Se filmen selv. Den kan strømmes på HBO Max – blant annet.
Originaltittel: One Battle After Another
Produksjonsår: 2025
Nasjonalitet: USA
Sjanger: Komedie / action / thriller
Skuespillere: Leonardo DiCaprio (Bob Ferguson / «Ghetto» Pat Calhoun), Sean Penn (Steven J. Lockjaw), Benicio del Toro (Howard Somerville), Regina Hall (Deandra), Teyana Taylor (Perfidia Beverly Hills), Chase Infiniti (Willa Ferguson / Charlene)
Spilletid: ca. 2 timer og 40 minutter
