Anmeldelse av «Civil War» regissert av Alex Garland (2024)

Når det som truer kommer innenfra

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til med «Civil War» regissert av Alex Garland. Det tok ikke lang tid før det ble ubehagelig klart hva slags landskap filmen beveger seg i. Jeg kjenner ikke filmene hans godt nok til å si noe sikkert om et tydelig kunstnerisk prosjekt, men her er det i alle fall en vilje til å legge handlingen i et landskap der ting er i ferd med å gli ut av kontroll. Det siviliserte er fortsatt til stede, men bare så vidt. Resten ligger like under overflaten.

Det som gjør filmen ubehagelig, er at det ikke er noe fremmed eller utenforstående som truer. Det er noe som har vokst frem innenfra. Og som vi lenge har fryktet skulle skje nettopp i USA …

Filmen legger oss midt i et USA i oppløsning. Ikke som følge av én enkelt hendelse, men som resultat av noe som over tid har fått utvikle seg i feil retning. Vi får ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, og det er nok et bevisst valg. I stedet følger vi en gruppe krigsjournalister på vei mot Washington, D.C., i håp om å få et intervju med presidenten før det hele faller sammen. Reisen blir en ferd gjennom et landskap der det ikke lenger finnes noen trygg avstand.

Det er en bevegelse gjennom situasjoner som hele tiden forskyver seg. En bensinstasjon der bevæpnede menn har tatt kontrollen. Et område der kampene pågår tett på. Et småsted hvor hverdagen forsøkes opprettholdt, men hvor det hele virker skjørt. Hvor man egentlig fornekter det som skjer rundt dem, i nabostatene … Og hele tiden sitter vi med denne følelsen av at noe kan vippe over og at det ikke skal så mye til.

Det er i dette landskapet Kirsten Dunst gjør en av sine mest stillferdige og presise roller. Hun spiller krigsfotografen Lee Smith som har sett for mye, og som bærer det med seg uten å sette tydelige ord på det. Det ligger i blikket, i pausene, i alt hun ikke gjør. Ved siden av henne står skuespilleren Cailee Spaeny som den unge fotografen Jessie Collin som vil inn i dette livet. Hun begynner med en form for ærefrykt, men noe skjer underveis. Hun venner seg til det hun ser. Det er kanskje noe av det mest ubehagelige i hele filmen.

Wagner Moura tilfører en rastløs energi som journalistkollegaen Joel, mens Stephen McKinley Henderson gir tyngde og ro som veteranen Sammy som har vært ute en vinterdag før. Og så er det Jesse Plemons, i en kort, men rystende opptreden. Her er det ikke lenger noen rammer. Bare et menneske med våpen og makt til å avgjøre hvem som får leve.

Det som gjør «Civil War» så uhyggelig er nettopp fraværet av klare linjer. Dette er ikke en film om “de gode” mot “de onde”. Det er en film om hva som skjer når slike kategorier bryter sammen. Når mennesker med våpen ikke lenger står til ansvar for noe annet enn seg selv. Når volden ikke lenger trenger en begrunnelse.

Samtidig er dette også en film om det å være vitne. Om kameraet som både skaper avstand og gjør det mulig å holde ut. Hva gjør det med et menneske å dokumentere vold, uten å gripe inn? Hvor går grensen mellom å registrere og å bli en del av det man ser? Filmen gir ingen svar, men lar spørsmålene bli stående.

Garland forklarer lite. Han legger ikke ut noen tydelig analyse av konflikten, og han plasserer oss ikke komfortabelt på én side. Likevel er det vanskelig å ikke lese dette inn i vår egen tid. Når retorikken hardner til, når tilliten til institusjonene svekkes og når våpen finnes i stort omfang – da skal det mindre til enn man kanskje liker å tro før noe begynner å rakne.

«Civil War» er derfor ikke først og fremst en film om en konkret krig. Den er en undersøkelse av hva som skjer når rammene rundt et samfunn forsvinner. Når det ikke lenger finnes et felles utgangspunkt. Når volden blir et språk i seg selv.

Det er en film som ikke gir noen forløsning. Den etterlater en uro som sitter i kroppen etterpå. Kanskje nettopp fordi det den viser, ikke føles helt fjernt.

• År: 2024
• Regi og manus: Alex Garland
• Medvirkende: Kirsten Dunst, Wagner Moura, Cailee Spaeny, Stephen McKinley Henderson, Sonoya Mizuno, Nick Offerman, Jesse Plemons m.fl.
• Sjanger: Dystopisk actionthriller
• Spilletid: 109 minutter
• Produksjonsland: USA / Storbritannia
• Strømmes: Prime Video