Når sulten setter premissene og menneskene trer frem
Det hender at man snubler over noe man i utgangspunktet ikke hadde tenkt å se. Slik var det for meg med «Kode Rød» på NRK. Realityserier er virkelig ikke min sjanger. Likevel ble jeg nysgjerrig, etter å ha hørt Emil Solli-Tangen fortelle om sin deltakelse på en konsert med ham og broren tidligere i år (Broderlig Aften i Ælvespeilet, Porsgrunn). Uka etter startet serien og dermed var jeg i gang. Og etter å ha sett første episode, måtte jeg jo se den neste. Osv.
Utgangspunktet er i grunnen ganske enkelt: Ti kjendiser plasseres på en øde øy ved Ryvingen fyr, isolert fra omverdenen. De må klare seg med minimale ressurser, lite mat og et fysisk krevende hverdagsliv. Hver kveld stemmes én deltaker ut. Målet er å stå igjen som den siste overlevende og vinne den store premien.
Dette er ikke først og fremst et spill om strategi, men om utholdenhet. «En hverdag preget av sult, utmattelse og fysisk ubehag», som Terje Sporsem selv formulerer det i et intervju om serien. Og nettopp dette preger serien: det kroppslige, det konkrete og det som tærer over tid.
Produksjonsmessig er serien stramt gjennomført. Den værharde øya gir en tydelig ramme, og naturen blir mer enn et bakteppe. Den er en aktiv motspiller. Lyset, vinden og havet. Alt bidrar til å forsterke opplevelsen av utsatthet. Når vinden står på som verst, er det helt umulig å komme seg ut i båten og fiske – for eksempel.
Deltakerne er et sammensatt lag av kjente ansikter, men med ganske ulike forutsetninger. Noen går inn i dette med en form for robusthet, andre mer på vilje enn styrke. Over tid viskes forskjellene delvis ut. Når matrasjonene svinner hen, og kroppen sier ifra, blir det tydelig hvem som faktisk evner å stå i det.
Et av de mer interessante grepene er kjøkkenhagen på øya. Potetene blir redningen, nesten bokstavelig talt. Det er noe grunnleggende ved dette. En påminnelse om hvor lite som egentlig skal til før hverdagen dreier seg om det mest basale: å skaffe nok mat.
Jeg skal innrømme at jeg hadde en viss skepsis i starten. Realityformatet har en tendens til å belønne de mest kyniske spillerne, de som manipulerer, allierer seg strategisk og manøvrerer seg frem. Det er et spill jeg sjelden finner særlig interessant. I «Kode Rød» finnes det antydninger til dette, men det får aldri dominere. Tvert imot: de som forsøker seg på rene taktiske grep, blir etter hvert stemt ut. Heldigvis!
I stedet skjer det noe annet. Gradvis oppstår det en form for fellesskap. En omsorg. Deltakerne begynner å se hverandre – ikke bare som konkurrenter, men som mennesker i samme situasjon. Det gir serien en varme jeg ikke hadde forventet. Mot slutten er det nesten rørende å se hvordan de ivaretar hverandre, til tross for at de konkurrerer.
Utfordringene underveis er gjennomgående godt skrudd sammen. De belønner ferdigheter, samarbeid og evne til å tenke klart under press. Det laget som står igjen til slutt, fremstår også som de mest robuste. Ikke nødvendigvis de mest strategiske, men de mest kompetente i møte med det de faktisk står i.
Samtidig er det noe uunngåelig ved slike formater: Når man vet utfallet, forsvinner noe av spenningen. Det gjelder også her. Likevel er det ikke bare spørsmålet om hvem som vinner som bærer serien. Det er reisen dit.
«Kode Rød» beveger seg i et interessant krysningspunkt mellom underholdning og noe mer alvorlig. Serien tematiserer beredskap. Ikke i form av planer og systemer, men på individnivå. Hva skjer når rammene rundt oss forsvinner? Hvem mestrer det og på hvilken måte?
Det som særlig slår meg er hvor raskt det sosiale blir avgjørende. Fysisk styrke betyr noe, men ikke alt. Evnen til samarbeid, til å holde hodet kaldt, til å bidra konstruktivt i et fellesskap … Det er dette som til slutt skiller deltakerne. Serien peker dermed indirekte på noe vesentlig: I en krisesituasjon er det ikke nødvendigvis de mest individualistiske som klarer seg best. Derimot er det de som evner å samarbeide.
Det er også interessant hvordan serien unngår å bli et rendyrket spill om manipulasjon. Det finnes elementer av strategi, men de får ikke definere helheten. Det gir et annet bilde av hva konkurranse kan være. Mindre kynisk og mer menneskelig.
For min egen del var dette en uventet opplevelse. Jeg gikk inn med lave forventninger, og ble sittende igjen med noe mer enn ren underholdning. Det er ikke ofte realityserier gir rom for refleksjon. Her gjør den faktisk det.
Og selv om spenningen naturlig nok avtar når man kjenner utfallet, sitter jeg likevel igjen med en følelse av at dette er et konsept som fortjener en fortsettelse. Jeg ser derfor ikke bort fra at jeg kommer til å se sesong 2 også, dersom denne kommer.
- Tittel: Kode Rød
- Kanal: NRK
- Premiere: 21. februar 2026
- Antall episoder: 12
- Format: Reality / konkurranse / overlevelse
- Lokasjon: Ryvingen fyr
- Deltakere: 10 kjendiser
