Når lojalitet og ansvar kommer på kollisjonskurs
Danskene har lange tradisjoner for solide dramaserier, og jeg har sett mange av dem opp gjennom årene. «Uniformen», som nå kan strømmes på NRK, føyer seg fint inn i denne tradisjonen. Handlingen er denne gangen lagt til Politiskolen i København, der et nytt kull skal utdannes til et yrke som vil gi dem betydelig makt over andre mennesker.
Serien er skrevet av Oscar Dyekjær Giese og Anders Frithiof August og regissert av Jonas Alexander Arnby. Den ble spilt inn i 2025, blant annet i Høje-Taastrup utenfor København, og hadde premiere på dansk TV i februar 2026. Serien består av seks episoder på rundt 50 minutter.
En ny rektor får en brutal start
Sanne Hammerby, svært godt spilt av Lene Maria Christensen, er nyansatt rektor ved Politiskolen. Hun har fått et stort ansvar. Det er hennes oppgave å sørge for at de elevene som til slutt uteksamineres, faktisk er egnet til å bli politi.
Det handler selvsagt om å lære lover og regler, prosedyrer, fysisk maktanvendelse og praktisk politiarbeid. Men minst like viktig er dømmekraften. Hvordan vil et menneske reagere når det virkelig gjelder, kanskje med bare sekunder til å bestemme seg? Og hvordan kan man vite dette på forhånd?
Sanne oppdager raskt at rektorrollen kan være nokså ensom. Det er hun som sitter med det overordnede ansvaret, og som må ta de vanskelige beslutningene når noe skjer. Og det er ikke nødvendigvis så mange hun kan støtte seg til underveis.
Det går ikke lang tid før hun blir satt på en alvorlig prøve. Politielevene Youssef Elamin (Soheil Bavi) og Daniel Kristensen (Marco Ilsø) er ute i praksis da de havner i en dramatisk situasjon. En ung mann har kniv, Youssef trekker våpenet og skyter. Mannen dør senere av skadene.
Hva skjedde egentlig? Var det nødvendig å skyte, eller kunne situasjonen vært håndtert på en annen måte? Og hadde Youssef fått den opplæringen han trengte for å være rustet til å håndtere en slik situasjon? Spørsmålene handler derfor ganske snart om mer enn hva Youssef gjorde i løpet av noen dramatiske sekunder. For dersom opplæringen ikke har vært god nok, hvor ligger ansvaret da?
Den uavhengige politiklagemyndigheten setter i gang en etterforskning av hendelsen. Etter hvert rettes søkelyset ikke bare mot Youssef og det som skjedde denne kvelden, men også mot Politiskolen. Dermed blir skolens undervisning, rutiner og ikke minst kultur en viktig del av historien.
Når sannheten ikke er entydig
Det er særlig her jeg synes «Uniformen» blir interessant. For etter hvert handler dette om langt mer enn hvorvidt Youssef gjorde rett eller galt i løpet av noen dramatiske sekunder. Nye opplysninger kommer til, og bildet blir stadig mer sammensatt. Hva var det egentlig som skjedde? Hvem så hva? Og kan vi alltid stole på at mennesker husker en dramatisk hendelse på samme måte?
Samtidig blir korpsånden og lojaliteten mellom politifolk et viktig tema. Politifolk må kunne stole på hverandre. I en farlig situasjon er de helt avhengige av at kollegaen stiller opp. Men hva skjer når denne lojaliteten utfordres? Hvor går grensen mellom det å stille opp for en kollega og det å beskytte noen når man egentlig burde ha sagt fra?
Noe av det jeg liker best ved serien, er måten den viser at det som først fremstår som selve problemet, ikke nødvendigvis er det. Det kan like gjerne være et symptom på noe som ligger dypere. Etter hvert avdekkes flere lag, og sammenhenger som i utgangspunktet kunne virke ganske enkle, viser seg å være langt mer kompliserte. Slik er det jo gjerne også i virkeligheten. Det finnes ikke alltid ett enkelt svar på hvorfor noe gikk galt, og heller ikke én person som kan tilskrives hele ansvaret.
Elevene som skal bli politi
Vi følger samtidig elevene gjennom utdannelsen. De trener sammen, konkurrerer, blir venner og kjærester, krangler og støtter hverandre. Noen er svært ambisiøse, mens andre sliter med ting de færreste rundt dem kjenner til.
Det fysiske er en viktig del av utdannelsen. Skal man bli politi, må man holde seg i form. Man må ha styrke og utholdenhet, og ganske enkelt være i stand til å løpe raskere enn den kriminelle man forsøker å innhente.
Men det er likevel de mindre målbare egenskapene som er mest interessante. Hvordan reagerer man under press? Klarer man å beholde roen? Har man den nødvendige dømmekraften? Og ikke minst: Hva skjer når lojaliteten til en medstudent eller kollega kommer i konflikt med plikten til å fortelle sannheten?
Serien viser også hvordan elevene kommer til utdannelsen med svært forskjellig bagasje. Etter hvert som vi blir bedre kjent med dem, forstår vi mer av hvorfor de handler som de gjør. Det betyr ikke at handlingene dermed kan unnskyldes. Å forstå hvorfor et menneske handler på en bestemt måte, er ikke det samme som å akseptere det vedkommende gjør.
Også rektoren utfordres
Sanne har dessuten sitt å stri med privat. Hun og ektemannen Martin (Jakob Cedergren), som selv er politi, har en tenkepause fra ekteskapet. Forholdet er likevel på ingen måte avsluttet.
Situasjonen blir desto mer komplisert når Sanne innleder et forhold til Elliot Kallehave (Simon Sears), som er involvert i etterforskningen av skyteepisoden. Dermed havner også hun i situasjoner der rollene hennes kommer i konflikt med hverandre. Hun er rektor og leder, men også ektefelle og et menneske med egne behov og svakheter. Samtidig skal hun være den som vurderer andres egnethet og tar beslutninger som kan få store konsekvenser for fremtiden deres. Det tilfører historien enda et lag. For heller ikke den som sitter øverst og skal vurdere alle andre, er nødvendigvis så ryddig i sitt eget liv.
Et besnærende drama om etiske gråsoner
Jeg likte «Uniformen» svært godt. Dette er et besnærende og velspilt drama, men det er først og fremst de etiske problemstillingene som gjør serien interessant.
Politiet er gitt en makt som svært få andre i samfunnet har. De kan gripe inn i menneskers liv, bruke makt og i ytterste konsekvens våpen. Nettopp derfor stilles det også særlige krav til dem som skal bære uniformen.
Men «Uniformen» handler om mer enn politiutdanning. Den handler om ansvar, ledelse, lojalitet, makt og moral. Hvor langt strekker den enkeltes ansvar seg når noe går galt? Når er en alvorlig hendelse uttrykk for en enkeltpersons svikt, og når forteller den at noe er galt med systemet rundt? Og hva skjer når flere hensyn, som hver for seg kan være både forståelige og legitime, trekker i forskjellige retninger?
Hverdagen er sjelden svart-hvit. Det er lett å sitte på utsiden og vite hva andre burde ha gjort. Langt vanskeligere er det når man selv står midt i situasjonen og må bestemme seg.
Det er nettopp dette «Uniformen» får så godt frem.
I og med at serien har hatt en enorm suksess i da den ble vist i Danmark, er det bestemt at det vil komme en sesong 2. Men vi må vente lenge, for fortsettelsen vil først komme i 2028.
Originaltittel: «Uniformen»
Land: Danmark
År: 2026
Sjanger: Drama/krim
Manus: Oscar Dyekjær Giese og Anders Frithiof August
Regi: Jonas Alexander Arnby
Antall episoder: 6 a 49-53 minutter
Medvirkende: Lene Maria Christensen, Soheil Bavi, Marco Ilsø, Clara Rosager, Gustav Dyekjær Giese, Mathilde Arcel Fock, Jakob Cedergren, Simon Sears m.fl.
Dansk premiere: 20. februar 2026
Norge: Kan strømmes på NRK TV
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
