Jeg hadde hørt mye positivt om «En nasjon i sjakk» før jeg så filmen på kino tidligere denne uka. Forventningene var derfor nokså høye. Jeg ble ikke skuffet.
Jeg må samtidig innrømme at jeg i utgangspunktet ikke er spesielt begeistret for filmer av typen «verden går under om 24 timer», med mindre en superhelt rekker å redde den i siste øyeblikk. Når klokka teller ned, bomben tikker og alt må løses før tiden renner ut, blir det fort litt forutsigbart. Mange slike filmer er tross alt laget over omtrent samme lest. «En nasjon i sjakk» skiller seg imidlertid ut. Plottet er originalt, og kombinasjonen av sjakk, politikk, kidnapping og et kappløp med tiden gjør at filmen hever seg over tretten på dusinet-filmene i denne sjangeren.
Regissøren John Andreas Andersen
Filmen er regissert av John Andreas Andersen (f. 1971), som både er regissør og filmfotograf. Han har tidligere regissert blant annet «Skjelvet» (2018), «Nordsjøen» (2021) og «Nr. 24» (2024), og har også arbeidet med TV-serien «Okkupert». Jeg har tidligere anmeldt både «Skjelvet» og «Nr. 24» her på bloggen.
«En nasjon i sjakk» bygger på Johan Høsts debutroman med samme navn fra 2022. Filmmanuset er skrevet av Christopher Grøndahl.
Et sjakkparti på liv og død
Norges statsminister Torvald Astrup (Erland Bakker) drar på skitur sammen med livvakten Tom Myhren (Jonas Hoff Oftebro). Så forsvinner begge sporløst.
Neste gang vi ser dem, befinner de seg på Eidsvolls plass foran Stortinget, innelåst i hvert sitt gjennomsiktige bur og med en bombe rundt halsen. Landets politiske ledelse og sikkerhetsapparat samles på Stortinget. Stortingspresident Viktor Fløysland (Jon Øigarden) får en sentral rolle, sammen med blant andre justisministeren og utenriksministeren.
Snart kommer kravene fra kidnapperen. Det skal spilles sjakk. Brikkene på brettet representerer mennesker, og når en brikke blir slått ut, skal et menneske dø.
Det er med andre ord behov for en virkelig god sjakkspiller. Magnus Carlsen blir foreslått, men forkastes raskt. Han spiller altfor aggressivt til at man kan risikere menneskeliv på ham. Valget faller i stedet på en annen sjakkekspert, som får den mildt sagt krevende oppgaven med å spille et parti der feil trekk kan få fatale konsekvenser.
Samtidig jakter politiet på personen som står bak. Her kommer Anton Block (Pål Sverre Hagen), leder for Beredskapstroppens Delta-enhet, og Björk Jónsdottir (Penda Faal) inn i bildet. Björk arbeider i Delta og er dessuten Antons fosterdatter.
Anton har imidlertid mer enn kidnappingen å stri med. Han har fått påvist en hjernesvulst og skulle egentlig vært operert. Det har han ikke tid til nå. Sykdommen begynner dessuten å påvirke ham. I en situasjon der han er helt avhengig av å kunne stole på egne vurderinger, svikter hodet ham fra tid til annen.
Jakten på kidnapperen fører Anton og Björk til hendelser mange år tilbake i tid. Maria Bonnevie og Tobias Santelmann har sentrale roller i denne delen av historien.
Også KI-ekspert og forfatter Inga Strümke dukker opp, og det er hun som ser noen av sammenhengene mellom fortid og nåtid. På NRK følger samtidig en høylytt og svært skråsikker sjakkekspert spillet trekk for trekk. Han er et fornøyelig innslag og fikk oss i kinosalen til å le flere ganger, også når det ellers sto om liv og død.
Mer om handlingen skal jeg ikke røpe.
Min vurdering av filmen
Det originale plottet er etter mitt syn filmens største styrke. Sjakkspillet gir historien noe mer enn den sedvanlige kampen mot klokka. Noen sitter på den andre siden av brettet og har planlagt dette. Politiet må derfor ikke bare finne ut hvem som står bak, men også hvorfor det skjer og hva motstanderen egentlig ønsker å oppnå.
Koblingen mellom sjakkspillet og menneskene fungerer også godt. I sjakk kan en brikke ofres fordi man ønsker å oppnå noe viktigere senere i spillet. Men hva skjer når brikkene er mennesker? Hvem kan ofres, og hvem skal reddes? Dermed handler spillet også om makt, ansvar og hvilke valg man er villig til å ta når alle alternativene er dårlige.
Spenningskurven er god. Nye opplysninger kommer til underveis, og etterforskningen trekker historien i retninger jeg ikke alltid hadde forutsett. Filmen veksler fint mellom dramaet på Stortinget, sjakkpartiet og Anton og Björks jakt på den som står bak. Samtidig er det plass til humor. Det gjør godt i en film som ellers kunne ha blitt i overkant intens.
Skuespillerne bidrar sterkt til at det hele fungerer. Pål Sverre Hagen er svært god som Anton Block, som skal håndtere en nasjonal krise samtidig som hans egen kropp begynner å svikte ham. Penda Faal gir Björk både styrke og sårbarhet, og samspillet mellom henne og Hagen fungerer godt. Jon Øigarden er nærmest som skapt for rollen som stortingspresident Viktor Fløysland. Han balanserer det selvbevisste og det komiske uten at det tipper over. Maria Bonnevie og Tobias Santelmann bidrar også til et gjennomgående sterkt skuespillerlag.
Jeg likte dessuten det umiskjennelig norske ved filmen. Her er det ikke Det hvite hus eller Manhattan som trues. Statsministeren blir borte på skitur, dramaet utspiller seg på Eidsvolls plass og inne på Stortinget, og NRK følger begivenhetene mens hele landet ser på. Det er noe nesten fornøyelig ved å se ingredienser vi kjenner fra store amerikanske actionfilmer, flyttet til svært gjenkjennelige norske omgivelser. Også Frimurerlosjens stamhus, rett ved Stortinget, får en sentral plass i handlingen.
Man skal riktignok ikke se «En nasjon i sjakk» med krav om at alt må være sannsynlig. Da finner man sikkert både det ene og det andre å pirke i. Jeg valgte å godta premisset og bli med på leken. Og da lot jeg meg rive med.
Jeg hadde på forhånd hørt at filmen hadde fått gode anmeldelser, og forventningene var derfor skrudd et par hakk opp. «En nasjon i sjakk» innfridde. Den er spennende, original og godt spilt, og klarte dessuten noe jeg ikke helt hadde forventet: å få meg til å like en film der klokka tikker mot en katastrofe som må avverges før tiden renner ut.
Internasjonal tittel: Nation’s Gambit
Land: Norge
Sjanger: Thriller/action
Medvirkende: Pål Sverre Hagen, Penda Faal, Jon Øigarden, Tobias Santelmann, Maria Bonnevie, Jonas Hoff Oftebro og Erland Bakker
Spilletid: ca. 1 time og 50 minutter
Aldersgrense: 15 år
Basert på: Johan Høsts roman «En nasjon i sjakk» (2022)
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
