Anmeldelse av «Vann»/»Water» regissert av Deepa Metha (2005)

Den tredje filmen i Deepa Mehtas elementtrilogi fra India

Denne filmen bør virkelig ALLE se! Temaet i filmen er skjebnen til Indias mange enker, som blir utstøtt av samfunnet og lever i enkekollektiver. Handlingen er lagt til slutten av 1930-årene, men selv i dag bor det over 30 millioner enker i India. I henhold til gamle skikker har enker tre valg; enten kan de la seg brenne sammen med sin avdøde mann, de kan flytte ut til enkekollektiver eller de kan gifte seg med sin avdøde manns yngre bror. Hvis han har noen som er villig … Forbudet mot å gifte seg igjen er forsøkt fjernet ved lov, men skikkene lever likevel videre. I bunn og grunn handler det om å få en munn mindre å mette.

Filmen er regissert av Deepa Mehta, en av Indias mest markante filmskapere, kjent for å ta opp tabubelagte og samfunnskritiske temaer. «Water» (2005) inngår i hennes såkalte elementtrilogi, sammen med «Fire» (1996) og «Earth» (1998). Der «Fire» tematiserer kvinnelig seksualitet og undertrykking, og «Earth» skildrer traumene under delingen av India og Pakistan, er «Water» en gripende fortelling om kvinnens posisjon i en rigid sosial orden. Alle tre filmene har skapt debatt og til dels sterke reaksjoner i hjemlandet, og «Water» ble faktisk møtt med så mye motstand at innspillingen måtte avbrytes i India og gjenopptas på Sri Lanka.

Skuespillerprestasjonene er enestående. Den unge Sarala Kariyawasam spiller hovedrollen som den lille jenta Chuyia, som mister sin ektemann allerede som åtteåring og sendes til et enkekollektiv. Hennes uskyld og barnlige blikk på de strenge reglene som påtvinges henne, gir filmen en ekstra sterk kontrast mellom barndom og brutal voksenvirkelighet. Lisa Ray gjør en strålende rolle som Kalyani, den vakre enken som tvinges til prostitusjon for å forsørge enkekollektivet, mens Seema Biswas spiller den bitre og kompromissløse Madhumati, som håndhever reglene i enkekollektivet med jernhånd. John Abraham spiller Narayan, en idealistisk student som blir forelsket i Kalyani og representerer håpet om forandring.

Denne filmen bergtok meg fullstendig! Den gjorde et så sterkt inntrykk at jeg neppe kommer til å glemme den. I tillegg er den filmatisk nydelig. Kameraføringen, lyssettingen og musikken understreker kontrastene mellom livets muligheter og den tvangstrøyen enkene er fanget i. Det stille vannet, som går som et motiv gjennom filmen, blir både et symbol på renhet og håp, men også på stillstand og undertrykkelse.

Som del av Mehtas elementtrilogi er «Water» både en personlig og politisk film. Den konfronterer patriarkalske tradisjoner, religiøse normer og sosial urettferdighet, men samtidig rommer den et håp om forandring. For meg ble dette ikke bare en filmopplevelse, men en påminnelse om hvor sterkt filmmediet kan være som sosialt og politisk virkemiddel.

Innspilt: 2005
Nasjonalitet: indisk
Sjanger: drama
Spilletid: 114 min.