Anmeldelse av «A single man» regissert av Tom Ford (2009)

Vakkert om savn

Vi er i Los Angeles og året er 1962. Bakteppet i filmen er Cubakrisen og amerikanernes frykt for en ny verdenskrig. George Falconer, britisk professor, har nylig mistet kjæresten sin i en bilulykke. Han klarer knapt å finne noen mening med tilværelsen etter tapet av sin store kjærlighet.  Å være homofil på 60-tallet i USA var det samme som å bli tvunget til å leve i skjul. Han risikerte å miste jobben dersom noen skulle få nyss i at han var homofil. For George var det spesielt sårt at han ikke en gang fikk anledning til å delta i begravelsen til kjæresten.  Han kunne heller ikke sørge åpent.

Hver morgen når han står opp, handler det om å stramme seg opp for i det hele tatt å klare å komme seg gjennom dagen. Han fabulerer om å ta sitt eget liv, men motet svikter hver gang. Hadde det ikke vært for venninnen Charlie, ville det vært fullstendig ute med ham. Charlie ble for atskillige år siden dumpet av sin eksmann, men har knapt kommet videre i livet sitt siden. De to representerer halmstrået i tilværelsen for hverandre. Men i motsetning til George, drømmer Charlie om at det en gang skal bli de to. Filmens eksistensielle spørsmål er om George, og for den saks skyld Charlie, noen gang tør å ta sjansen på å begynne å leve igjen.  Virkelig leve … Slippe fortiden …

Colin Firth spiller George med en rørende innlevelse. Han er så til de grader trist og fullstendig uten gnist. Det krever store skuespillertalenter å spille dette så godt som Firth gjør. Studentene hans er bekymret for ham, for tristheten ligger i tykke lag rundt ham. Etter et gnistrende foredrag om fryktens vesen og usynlige minoritetsgrupper, blir han oppsøkt av en av sine studenter. Hva vil han egentlig?

Firth er en av mine yndlingsskuespillere, og jeg elsker filmene han er med i! Det er stor bredde i rollene han har hatt opp gjennom tidene, men like fullt er og blir han erke-britisk. Så også i denne filmen. Julianne Moore er også glitrende i rollen som den lettere alkoholiserte, ensomme og forlatte kvinnen Charlie. 

Jeg vil for øvrig fremheve filmmusikken, som er intet mindre enn fremragende! Georges designerbolig som i det alt vesentlige utgjorde filmens kulisser, ga også en spesiell stemning. Alt i alt en meget bra film, selv om jeg må innrømme at jeg ble nokså skuffet over slutten. 

Terningkast fem fra meg.

(Filmen er basert på Christopher Isherwooods roman «A Single Man».)

Innspilt: 2009
Skuespillere: Colin Firth, Julianne Moore
Spilletid: 96 min.