Et historisk drama som gjør vondt å se, men som bør ses
Filmen «Killers of the Flower Moon» ble spilt inn i perioden 2021–2022, og hadde premiere i 2023. Regissøren er ingen ringere enn Martin Scorsese, en av filmhistoriens største, og manuset er basert på den kritikerroste boka av David Grann. Filmen ble nominert til hele ti Oscars i 2024, blant annet for beste film, beste regissør og beste kvinnelige hovedrolle, men vant ingen. Den store vinneren det året var «Oppenheimer«.
Filmens lengde – 3,5 time – er i seg selv en utfordring for kinopublikummet. Det er kanskje ikke så rart at mange, som meg, velger å se filmen hjemme i stua. Nå som den er tilgjengelig på Apple TV, benyttet jeg anledningen, og det er jeg glad for!
«Killers of the Flower Moon» er basert på en sann historie. Vi befinner oss i Oklahoma på 1920-tallet, der Osage-folket – en urbefolkning som ble fordrevet fra sine opprinnelige områder – plutselig sitter på enorme rikdommer etter at det ble funnet olje på deres landområder. Dette førte til en voldsom tilstrømning av hvite amerikanere, som ønsket å ta del i rikdommen, for enhver pris.
Filmen viser den hvite manns griskhet i sin mest nådeløse form. En rekke rike Osage-kvinner ble giftet bort til hvite menn, som sikret seg arverettigheter og deretter tok livet av dem og deres slektninger. Det hele utviklet seg til et regelrett folkemord, som fikk pågå i årevis fordi det ikke fantes noen reell etterforskning eller rettsvern for urbefolkningen.
Vi følger ekteparet Ernest og Mollie Burkhart, spilt av Leonardo DiCaprio og Lily Gladstone. Ernest gifter seg med Mollie, tilsynelatende av kjærlighet, men vi forstår raskt at motivet er økonomisk. Samtidig som de får barn og bygger et liv sammen, er han involvert i drapene på hennes familie. Da Mollie får diabetes, er det Ernest som gir henne insulinsprøytene. Hun blir sykere og sykere, og vi begynner å ane et forferdelig mønster. I kulissene sitter hans onkel – spilt av Robert De Niro – og trekker i trådene som den egentlige hjernen bak ugjerningene.
Historien er rystende. Den er vond å se, og desto viktigere å kjenne til. Heldigvis ser vi mot slutten konturene av det som skulle bli starten på FBI, som endelig griper inn og stiller de skyldige til ansvar.
Filmen er langsom, men intenst fortalt. Scorsese tar seg god tid, og resultatet er en dypt urovekkende og visuelt slående film. Skuespillerprestasjonene er sterke – spesielt Lily Gladstone, som ble historisk som første urfolk-kvinne til å bli nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. DiCaprio og De Niro leverer også varene, i roller som er både komplekse og moralsk frastøtende.
Dette er ikke popcorn-underholdning, men en film som krever oppmerksomhet og fordypelse. Den minner oss om et mørkt kapittel i amerikansk historie, et som altfor lenge har vært tiet i hjel. «Killers of the Flower Moon» er rett og slett et stykke filmkunst med høy historisk og etisk verdi.
Anbefales varmt – særlig for deg som er interessert i historie, urfolksspørsmål og dypt menneskelige drama.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
