Om disko-musikkens historie
(Jeg skrev denne anmeldelsen i 2024.)
NRK viser for tiden (i 2024) en meget interessant serie om disko-musikkens historie. Den heter «Disko – glitter og revolusjon» og består av tre episoder. Serien ble produsert i 2023 og er regissert av Olivier Monssens, som har laget flere dokumentarer om musikk, popkultur og sosiale bevegelser. Serien er en fransk produksjon med internasjonalt nedslagsfelt, og det merkes i måten den kombinerer brede historiske linjer med dyp respekt for enkeltmenneskers erfaringer og kulturers betydning.
Selv om jeg var ungdom på tidspunktet da diskoen virkelig tok av, ante jeg ikke at denne musikksjangeren hadde sine røtter i det svarte og det skeive miljøet på Manhattan i New York. Det var gripende å se hvordan musikken oppsto som en frigjøringsbevegelse – et rom for fellesskap, frihet og identitet for grupper som sto på utsiden av det etablerte samfunnet. Jeg visste heller ikke at grunnen til at diskoen nærmest forsvant over natta, var AIDS-epidemien og hvordan den rammet selve kjernen i miljøene som hadde skapt denne kulturen. Det gjorde denne serien umåtelig interessant å se!
Samtidig var dette et ålreit tilbakeblikk på ungdomstiden min. Musikken fra 70- og tidlig 80-tallet er selvsagt kjent og kjær – selv om jeg også var opptatt av rock, blues, visesang og etter hvert jazz og klassisk musikk. Men rytmene, dansen og det visuelle uttrykket fra diskoens gullalder sitter fortsatt i kroppen.
Serien viser hvordan enkelte låter og artister ikke bare satte sitt preg på hitlistene, men også på samfunnsutviklingen. Donna Summers sensuelle Love to Love You Baby var nærmest en erotisk revolusjon i seg selv. Og når Village People stilte seg opp som bygingsarbeider, cowboy og politimann og sang YMCA, var det ikke bare underholdning – det var også et uttrykk for skeiv stolthet og identitet, selv om det hele ble pakket inn i litt stereotype kostymer.
Disco handlet om inkludering i en tid preget av ekskludering, og musikken ble et samlingspunkt på tvers av legning, hudfarge og klasse. Den var kroppslig, rytmisk, frigjørende og man måtte bare danse! Det var dette som gjorde at alle ble med og at alt var lov på dansegulvet.
Og så kom Saturday Night Fever, med John Travolta i hovedrollen. Jeg husker godt da den filmen kom. Jeg gikk i 8. eller 9. klasse på ungdomsskolen, og plutselig ble det satt opp dansekurs i skolens aula for å lære de mer avanserte dansetrinnene. Det var gøy den gangen, og det er morsomt å mimre tilbake. Den effekten har denne serien: den informerer, berører og vekker minner.
Jeg anbefaler denne TV-serien varmt! Det eneste jeg virkelig beklager er at den er altfor kort. Her kunne jeg lett sett fem episoder til!
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
