Om krigens meningsløshet
Som regel leter meg frem til filmer av helt bestemte grunner. I dette tilfellet var en av dem Cillian Murphy. Jeg har fulgt ham gjennom mange filmer opp gjennom årene, og da jeg oppdaget at han medvirker i krigsfilmen «The Trench» fra 1999, bestilte jeg den nærmest umiddelbart. Ironisk nok har Murphy bare en ganske liten rolle i filmen, selv om han i ettertid er blitt trukket tydelig frem i promoteringen fordi han senere ble verdensberømt. Han var bare 23 år da denne filmen ble spilt inn.
Det er egentlig en svært ung Daniel Craig som gjør sterkest inntrykk her. Mange år før James Bond-rollen møter vi ham som en hard, sliten og desillusjonert sersjant i skyttergravene ved Somme-fronten. Det er noe fascinerende ved å se disse skuespillerne før gjennombruddene kom, mens ansiktene deres fortsatt bærer preg av ungdom og uferdighet. Nettopp det passer også denne filmen godt. For «The Trench» handler først og fremst om svært unge menn som aldri fikk muligheten til å bli ordentlig voksne.
Filmen er skrevet og regissert av William Boyd (f. 1952), som nok først og fremst er kjent som romanforfatter. Boyd har skrevet en rekke anerkjente bøker, blant annet «Any Human Heart» og «Restless» kan jeg lese på Wikipedia. Det litterære preget merkes tydelig i denne filmen. Dette er nemlig ikke en tradisjonell krigsfilm med store slagscener og heroiske øyeblikk. Tvert imot er filmen bemerkelsesverdig stillferdig. Boyd er mer opptatt av stemninger, samtaler, frykt og psykologi enn av selve kampene. Kameraet blir værende nede i skyttergraven sammen med soldatene. Vi får nesten aldri oversikt over krigen som helhet. Bare små glimt av gjørme, rotter, mørke og unge ansikter som forsøker å skjule redselen.
Handlingen foregår i løpet av de siste 48 timene før slaget ved Somme 1. juli 1916. (Lenken peker til et Wikipediainnlegg om dette slaget.) Battle of the Somme er blitt stående som et av de mest katastrofale slagene under første verdenskrig. Bare den første dagen mistet britene rundt 57 000 soldater, hvorav omkring 19 000 ble drept. Mange av dem var svært unge gutter som knapt hadde forlatt skolebenken før de ble sendt til fronten.
Og nettopp dette ungdommelige er noe av det mest slående ved filmen. Soldatene er fremdeles opptatt av jenter, nakenbilder, rivalisering, små ertinger og interne maktkamper. De forsøker å holde fast ved en slags normalitet midt i det fullstendig unormale. Samtidig hviler døden over alt. De vet at noe nærmer seg. Ingen sier det helt høyt, men alle forstår det.
Filmen skildrer også hierarkiet i den britiske hæren på en måte som gjør sterkt inntrykk. Befalet skulle adlydes uten innvendinger. Disiplinen var brutal. Maktforholdene gjennomsyrer hele miljøet. Flere av scenene viser hvordan soldatene nærmest behandles som råmateriale som skal formes til lydige kropper før offensiven. Det gjelder også de groteske små detaljene, som når unge soldater får en blåfarge smurt i ansiktet før angrepet, nesten som om man forsøker å gjøre dem om til noe annet enn mennesker.
Men det som gjør sterkest inntrykk, er ventingen. Denne endeløse ventingen i gjørma. Frykten som ligger under alle samtalene. Enkelte forsøker å tøffe seg. Andre blir stille. Noen klamrer seg til drømmer om kjærester hjemme. Andre begynner allerede å forstå at de ikke kommer til å overleve, og overveldes av angst.
Det er noe dypt meningsløst over hele filmen. Unge gutter sendt ut i en industriell massekrig ingen av dem forsto rekkevidden av. «The Trench» er derfor ikke først og fremst en film om heltemot. Det er en film om sårbarhet, frykt og om hvordan moderne krig knuser enkeltmennesker.
Sluttscenen er helt skrekkelig … Og det aller verste er at den er sann. Kanonføde. Det finnes ikke et annet ord for den skjebnen de unge soldatene ble utsatt for.
- År: 1999
- Nasjonalitet: Storbritannia
- Regi og manus: William Boyd
- Sjanger: Krigsfilm / drama
- Spilletid: 98 minutter
- Handling: De siste 48 timene før slaget ved Somme 1. juli 1916
- Medvirkende: Daniel Craig, Cillian Murphy, Ben Whishaw, Danny Dyer m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
