Når kjærligheten blir vanskelig å tro på
Marilynne Robinson (f. 1943) regnes som en av de viktigste amerikanske samtidsforfatterne. Med Gilead-kvartetten – «Gilead«, «Hjem«, «Lila» og «Jack» – har hun skrevet romaner som kretser rundt de samme menneskene og miljøene i den lille fiktive byen Gilead i Iowa på 1950-tallet. Bøkene kan leses hver for seg, men de griper også inn i hverandre på en måte som fascinerte meg. Hendelser som vi bare skimter i en bok, får plutselig ny betydning i en annen.
I «Gilead» møter vi den aldrende pastoren John Ames, som skriver et langt brev til sin unge sønn før han skal dø. «Hjem» handler om Boughton-familien og den fortapte sønnen Jack, som vender hjem etter å ha vært fraværende i mange år. «Lila» følger kvinnen som senere blir Ames’ kone – en kvinne preget av fattigdom, rotløshet og et liv på utsiden av det trygge og etablerte.
Og så kommer «Jack«. Den fjerde boka i serien, og absolutt den mørkeste.
Her er det Jack Boughton som står i sentrum, den samme mannen vi møtte i «Hjem«. Han lever et omflakkende liv, preget av uro, alkoholproblemer, småkriminalitet og en grunnleggende følelse av å være feil i verden. Så møter han Della Miles, datteren i en velutdannet svart prestefamilie. Mellom dem oppstår en kjærlighet som nesten virker umulig i det rasistiske USA de lever i.
For dette er 1950-tallet. Et forhold mellom en hvit mann og en svart kvinne kunne få enorme konsekvenser. Ikke bare i form av sosial fordømmelse, men også med risiko for trusler, tap av arbeid, trakassering og vold. Robinson skriver ikke dette frem på dramatisk vis. Det ligger heller som et konstant trykk over romanen. Som en uro begge lever med hele tiden.
Det som gjør sterkest inntrykk på meg i denne boka, er likevel de psykologiske portrettene. Særlig av Jack. For Jack er ikke et menneske som mangler moral eller følelser. Snarere tvert imot. Han tenker nesten for mye. Han gransker seg selv konstant og er hele tiden redd for hva hans nærvær kan gjøre med andre mennesker. Han bærer på en dyp overbevisning om at han ødelegger det han kommer nær. Dette gjør det vanskelig for ham å ta imot kjærlighet. Og nåde.
Gang på gang tenker han at han kanskje burde trekke seg unna Della. Ikke fordi han ikke elsker henne, men fordi han gjør det. Han er redd for å dra henne og barnet deres inn i et liv preget av sorg, uro og utenforskap. Robinson skriver utrolig godt om hvordan skam kan bli en del av et menneskes identitet. Jack føler ikke bare at han har gjort feil. Han føler ofte at han selv er feilen.
Della blir på mange måter motvekten hans. Hun er roligere, mer jordet og langt mindre opptatt av de endeløse grubleriene som Jack nesten drukner seg i. Samtidig fremstilles hun aldri som en enkel redningsfigur. Også hun tviler. Også hun kjenner frykten. Hun vet hva forholdet deres kan koste.
Det er noe veldig fint i dynamikken mellom dem. Della forsøker stadig å holde Jack fast i virkeligheten når han glir inn i sine mørkeste tanker om seg selv. Hun lar ham ikke helt få definere seg ut fra alt han frykter at han er.
Barnet de får sammen, blir også viktig i romanen. Dette beskrives ikke på sentimentalt vis, men som noe som gir håp og samtidig vekker en ny frykt hos Jack. Han elsker barnet dypt, men kjenner samtidig en konstant redsel for å svikte.
Jeg tror noe av grunnen til at denne romanen traff meg så sterkt, er at Robinson skriver så troverdig om mennesker som strever med å tro at de fortjener kjærlighet. Hun skriver om nåde, men uten store ord og uten enkle løsninger. Ingen blir plutselig «hele». Ingen forvandles over natten. Men små forskyvninger skjer likevel. Små åpninger mot noe annet.
Det er også noe eget ved måten Robinson skriver på. Tempoet er langsomt. Mye skjer i samtaler, tanker og stemninger. Dette er ikke en bok drevet av store ytre hendelser. Likevel opplevde jeg romanen som intenst spennende, nettopp fordi så mye står på spill følelsesmessig.
Jeg tror faktisk «Jack» er den boka i Gilead-kvartetten som har gjort sterkest inntrykk på meg. Kanskje fordi den går så dypt inn i skam, tvil og menneskelig sårbarhet. Men også fordi den samtidig rommer så mye varme. Ikke naiv varme. Ikke enkel optimisme. Snarere en stille tro på at mennesker noen ganger kan holde hverandre oppe, selv når de knapt klarer å tro på seg selv.
Hvis du ikke har lest Gilead-kvartetten enda, har du noe å glede deg til! Disse bøkene er vel verdt å få med seg! Selv strevde jeg med den første boka, men de tre neste var helt fantastiske!
Utgitt i USA: 2020
Originaltittel: Jack
Utgitt i Norge: 2023
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Ingrid Haug
Antall sider: 303
Jeg har lånt boka på biblioteket.
