Når forsvareren begynner å tvile
Det finnes mange filmer og serier om advokater. De fleste handler egentlig om noe annet: smarte replikker, spektakulære rettssaker eller helteadvokater som til slutt finner sannheten og redder dagen, verden eller noe lignende. Den svenske TV-serien «Bikkjer» («Hundarna«) er virkelig noe helt annet. Dette er kanskje noe av det mest troverdige og ubehagelige jeg har sett om forsvarerrollen, om forholdet mellom advokat og klient, og om hvor vanskelig det kan være å leve tett på kriminalitet over tid. Det nærmeste jeg kommer med hensyn til sistnevnte er en dokumentar om Eirik Jensen, men han var etterforsker, ikke advokat.
Serien går nå på NRK og består av åtte episoder. Den er skapt etter en originalidé av Jens Lapidus, med Lisa Linnertorp som regissør og Frans Milisic Wiklund som hovedforfatter. Lapidus har selv bakgrunn som forsvarsadvokat, og det merkes. Her er det liten interesse for glamorøse Hollywood-forestillinger om jussen. I stedet får vi en serie som hele tiden beveger seg inn i de gråsonene der jus, moral, lojalitet og ambisjoner kolliderer.
Vi følger advokatfirmaet Matsson & Moradi i Stockholm. Forsvarsadvokatene Sasha og Kalle, spilt av Arvin Kananian og Björn Bengtsson, leder firmaet sammen, omgitt av yngre og svært ambisiøse advokater som Oscar, Chanette og Tilde. De jobber med grove voldssaker, gjengkriminalitet, voldtektssaker og klienter som ofte både manipulerer, lyver og truer menneskene rundt seg. Og nettopp dette er noe av det serien gjør så god: Den viser hvor ekstremt krevende forsvarerrollen faktisk kan være.
For hva gjør man når man gradvis forstår at klienten nesten helt sikkert er skyldig? Kan man trekke seg midt i en pågående sak? Hvor langt skal en forsvarer gå i å fremme klientens forklaring når man innerst inne tviler på den? Serien gir ingen enkle svar. Den lar dilemmaene få stå åpne. Som jurist syntes jeg det var fascinerende å se hvor tett serien går på problemstillinger mange advokater faktisk diskuterer, også på advokatkurset (som jeg selv tok i sin tid) og i fagmiljøene.
For sannheten er jo ikke nødvendigvis forsvarerens oppgave. Forsvarerens rolle er å sikre at staten følger loven, at bevisene prøves og at også mennesker vi misliker får en rettferdig behandling. En rettsstat kjennetegnes jo nettopp ved hvordan vi behandler våre verste kriminelle. Serien viser dette svært godt. Samtidig viser den hvor stor den personlige belastningen kan bli når man dag etter dag lever tett på vold, løgn, manipulasjon og mennesker som ofte mangler grenser.
Ingen steder lyves det så mye som i rettssalen. Det vet både advokatene, aktorene, dommerne og klientene. Klientene lyver til politiet, til retten og til sine egne advokater. Advokatene må likevel stå der og gjøre jobben sin.
Det som også gjør serien så sterk, er at den ikke romantiserer advokatyrket. Disse menneskene jobber konstant. Ekteskap går i oppløsning. En av advokatene bærer med seg en fortid preget av alkoholmisbruk. En annen innleder et forhold til aktor i en pågående sak. Oscar, den unge og ekstremt ambisiøse advokaten, er så sulten på suksess at han til tider nesten mister det moralske kompasset fullstendig. Han vil ha de store sakene, den store anerkjennelsen, den store karrieren og er villig til å presse grensene langt for å komme dit. Særlig ubehagelig blir det når en ung klient, en gutt på 15 år som har begått et bestillingsdrap, nærmest blir et middel i hans egen karrierebygging.
Samtidig unngår serien å gjøre advokatene til kyniske karikaturer. Tvert imot. Flere av dem fremstår slitne, tvilende og følelsesmessig nedbrutte. Og noe av det mest interessante er kanskje at serien tør å vise at en forsvarer ikke nødvendigvis alltid blir glad når klienten frifinnes. For noen ganger vet også advokaten hva slags menneske som nå går ut døren, og fortviler over at de selv har medvirket til dette.
Skuespillerprestasjonene er imponerende. Ikke bare advokatene, men også de kriminelle rollefigurene virker skremmende troverdige. Man får hele tiden følelsen av at disse menneskene lever også utenfor kameraet. Dialogen føles naturlig, nervøs og tett på virkeligheten. Serien har dessuten en rastløs energi som passer stoffet godt. Kameraet ligger tett på ansiktene, tett på uroen, tett på stresset. Advokaten som gråter seg i søvn fordi en narkoman klient har tatt livet av seg på cellen. En annen advokat som sitter ved siden av sin klient i en bil, og hvor klienten regelrett blir henrettet …
Jeg tror også noe av styrken ligger i at serien nekter å dele verden inn i helter og skurker. Her finnes det dårlige klienter, men også dårlige advokater. Ambisiøse mennesker. Nakne egoer. Redde mennesker. Nakne maktkamper. Men også ekte lojalitet, samvittighet og tvil.
Det er lenge siden jeg har sett en serie som i så stor grad får frem hvor komplisert rettssystemet faktisk er. Hvem skal dømme? Hva er rettferdighet? Hvor går grensene for lojalitet? Og hva skjer med mennesker som daglig lever tett på andres brutalitet?
«Bikkjer» er ikke bare en spennende advokatserie. Det er også en serie om mennesker som gradvis slites ned av rollene sine. Om makt, moral og identitet. Og om hvor vanskelig det kan være å bevare seg selv når man arbeider helt ute ved kanten av samfunnet.
Denne serien anbefaler jeg sterkt! Her er det kvalitet i alle ledd! Jeg håper det kommer en ny sesong.
Originaltittel: Hundarna
Nasjonalitet: Sverige
År: 2026
Format: TV-serie, 8 episoder
Skaper: Jens Lapidus
Regi: Lisa Linnertorp
Manus: Frans Milisic Wiklund m.fl.
I rollene: Arvin Kananian, Björn Bengtsson, Kit Walker Johansson, Tiril Wishman, Dona Hariri m.fl.
Vises på: NRK TV
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
