
Å lengte etter et annet liv i New York
Vivian Gornick regnes i dag som en av USAs viktigste essayister og memoarforfattere. Hun ble født i Bronx i New York i 1935 og vokste opp i et jødisk arbeiderklassemiljø som har satt tydelige spor i hele forfatterskapet hennes. Gornick har gjennom flere tiår skrevet om kvinner, kjærlighet, politikk, klasse, ensomhet og byliv, ofte i grenselandet mellom memoar, essay og litterær refleksjon. Hun fikk sitt store gjennombrudd med «Fierce Attachments» (1987), boka om det intense og kompliserte forholdet til moren. Senere har hun blant annet skrevet «The End of the Novel of Love«, «Approaching Eye Level» og «The Romance of American Communism«. «Fierce Attachments» utkom på norsk med tittelen «Heftige bånd» i 2020.
«Den odde kvinnen og byen» er ikke en tradisjonell roman. Dette er en tekst som beveger seg mellom selvbiografi, essayistikk og litterær vandring gjennom New York. Mye springer tydelig ut av Gornicks eget liv, men stoffet er samtidig litterært komponert og bearbeidet. Hun skriver også i sin bok at «alle navn og avslørende kjennetegn er endret. Visse hendelser er stokket om på, og noen karakterer og scener er sammensetninger.» Det finnes ingen egentlig lineær handling her. I stedet består boka av møter, samtaler, minner, kjærlighetsforhold, spaserturer gjennom byen og refleksjoner over mennesker hun har kjent gjennom et langt liv.
Vi møter tidligere elskere, venner, kunstnere, naboer og tilfeldige mennesker på restauranter, kafeer og konserter. Mange av dem forsøker å holde fast i noe som allerede er i ferd med å glippe; kjærlighet, ungdom, mening, kunstneriske drømmer eller forestillingen om at livet fremdeles kan bli annerledes.
Særlig sterkt er skildringene av kjærlighetsforholdene. Flere av mennene Gornick skriver om er karismatiske, intelligente og følelsesmessig utilgjengelige på samme tid. Relasjonene er ofte preget av ubalanse, av mennesker som ønsker mer enn de får eller som forelsker seg i noen de egentlig vet vil gjøre dem ulykkelige. Gornick skriver usentimentalt om hvordan begjær kan få mennesker til å handle mot bedre vitende. Hvordan man kan klamre seg til relasjoner som åpenbart er destruktive, fordi man likevel håper at et annet menneske skal gi livet retning og mening.
Men boka handler om langt mer enn kjærlighet i romantisk forstand. Den handler også om ensomhet. Om hvordan mennesker lever side om side uten egentlig å nå frem til hverandre. Hvordan man kan føle seg dypt alene midt i en by med millioner av mennesker. New York ligger hele tiden som et pulserende bakteppe under teksten. Ikke turistens New York, men byen slik den oppleves av mennesker som faktisk lever der; gjennom kafeene, undergrunnsstasjonene, bokhandlene, konsertene og de små leilighetene der folk forsøker å få livene sine til å henge sammen.
Samtidig ligger det et tydelig klasseperspektiv under store deler av boka. Gornick vender stadig tilbake til hvordan sosial bakgrunn former menneskers liv, selvforståelse og forestillinger om frihet. Byen fremstilles ikke bare som et kulturelt sentrum, men også som et sted preget av økonomiske forskjeller, usikkerhet og mennesker som gradvis presses ut av miljøene de en gang tilhørte. Flere steder skriver hun om hvordan New York langsomt er blitt en dyrere og mer kommersiell by, der mange av de gamle kunstner- og arbeiderklassestrøkene etter hvert er blitt utilgjengelige for menneskene som en gang skapte miljøene der.
Samtidig forsvarer Gornick fortsatt feminismens grunnleggende prosjekt. Hun gir aldri opp tanken om at kvinner må kunne leve som hele mennesker; med intellektuelle, erotiske og kunstneriske behov. Hun er svært opptatt av hvordan kvinner fra eldre generasjoner ofte levde innenfor langt trangere rammer enn hennes egen generasjon gjorde. Mange av dem hadde sterke personligheter og store evner, men svært begrensede muligheter til å forme egne liv.
Noe av det mest interessante i boka er skildringene av kvinner som har levd tett på store mannlige kunstnere og intellektuelle miljøer, men som selv er blitt marginalisert eller glemt. Gornick er tydelig fascinert av kvinner som forsøkte å leve intellektuelt og erotisk fritt i første halvdel av 1900-tallet, men som ofte betalte en høy pris for det. Flere av dem fremstår både sterke og tragiske på samme tid; kvinner som ønsket mer av livet enn tiden de levde i egentlig tillot dem.
Det samme gjelder partiene om mødre og eldre kvinner. Her ligger det mye usagt sorg. Ikke nødvendigvis store tragedier, men en mer stille erkjennelse av ulevde liv, tapte muligheter og drømmer som langsomt ble skjøvet til side. Gornick skriver om disse kvinnene med stor forståelse, men uten sentimentalitet. Hun forsøker hele tiden å forstå hvordan samfunnsstrukturer setter seg inne i menneskene; i kjærlighetsvalgene deres, i selvbildet deres og i forestillingene om hva de har lov til å ønske seg.
Noe av det mest interessante ved boka er måten den er bygget opp på. Det skjer egentlig ikke så voldsomt mye i ytre forstand. Vi følger samtaler, middager, konserter, spaserturer gjennom New York og tilfeldige møter mellom mennesker. Men rundt disse små scenene åpner Vivian Gornick stadig større refleksjoner om kjærlighet, erotikk, kunst, klasse, aldring, politikk og menneskelig ensomhet. Etter hvert er det nesten som om tankearbeidet og refleksjonene blir viktigere enn livet selv. Det er ikke først og fremst det menneskene gjør som driver boka fremover, men måten de forsøker å forstå livene sine på.
Språket er skarpt, intelligent og svært presist. Gornick skriver analytisk uten å virke kald og kynisk. Tvert imot ligger det mye følelser under den kontrollerte overflaten. Hun har også en sjelden evne til å gi menneskene hun møter et indre liv. Selv personer som bare dukker opp i korte scener, fremstår som hele mennesker med egne lengsler, skuffelser og selvbedrag.
Dette er ikke en bok drevet frem av ytre dramatikk eller spenning. Den krever litt av leseren. Men til gjengjeld rommer den svært mye. Vivian Gornick skriver om mennesker som forsøker å forstå seg selv gjennom kjærlighet, kunst, vennskap, erotikk og byen de lever i. Om hvordan vi skaper historier om oss selv for å klare å fortsette videre. Og om hvor vanskelig det egentlig er å leve et fritt liv, selv i en by som New York, der alt tilsynelatende skal være mulig.
Denne boka gjør at jeg ser frem til å lese gjennombruddsboka «Heftige bånd«. Vivian Gornick er virkelig en fascinerende forfatter!
Utgitt: 2015
Originaltittel: The Odd Woman and the City»
Utgitt på norsk: 2020
Forlag: Forlaget Oktober
Oversetter: Johanne Fronth-Nygren
Antall sider: 159
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







