Anmeldelse av «Mr. Good? – Gåten Eirik Jensen» regissert av Trond Kvig Andreassen og Ragne Riise (2022)

En politimann, en informant – skurk eller helt?

«Mr. Good? Gåten Eirik Jensen» er en norsk dokumentarserie fra 2022, tilgjengelig på Netflix, som tar for seg en av de mest oppsiktsvekkende straffesakene i nyere norsk rettshistorie. Den tidligere polititoppen Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av store mengder hasj, i samarbeid med Gjermund Cappelen.

Det som gjør saken så vanskelig å gripe, er spennet mellom rollene: Jensen var i en årrekke kjent som en av politiets mest erfarne og profilerte etterforskere, og samtidig den samme mannen som senere ble dømt for alvorlig kriminalitet. Serien beveger seg nettopp i dette spennet, og forsøker å forstå hvordan to så motstridende fortellinger kan eksistere side om side.

Det er noe urovekkende ved dokumentarer som ikke gir oss det vi kanskje forventer: en avklaring. Denne serien om Eirik Jensen gjør det motsatte. Den åpner opp. Lar stemmene slippe til. Og overlater til oss å sitte igjen med tvilen.

Serien består av fire episoder, hver på rundt 45–50 minutter. Den er produsert for Netflix og bygger i stor grad på omfattende intervjuer, arkivmateriale og rettsopptak. Vi får møte Jensen selv, tydelig og reflektert, men også Gjermund Cappelen, mannen som utløste hele saken. I tillegg kommer en rekke stemmer fra begge sider: tidligere kolleger, overordnede, personer fra det kriminelle miljøet samt mennesker fra Jensens private liv. Dessuten har forfatteren Torgrim Eggen en sentral rolle i serien, siden han tidligere har skrevet en bok om saken. Dette gir et bredt og til dels ubehagelig bilde av en sak som allerede var komplisert.

Noe av det mest interessante grepet er hvordan serien lar ulike versjoner av virkeligheten eksistere side om side. Det er ikke en fortelling her, men mange. Og de spriker. Ikke nødvendigvis i de store linjene, men i tolkningen av relasjoner, intensjoner og grenser.

Vi får også se klipp fra rettsprosessene, både fra tingrett og lagmannsrett. Juryens frifinnende kjennelse hva gjaldt medvirkning (men ikke for korrupsjon) som senere ble satt til side av fagdommerne, står igjen som et av de mest oppsiktsvekkende elementene i saken. At anken til Høyesterett ble nektet fremmet, understreker alvoret og endeligheten i dommen.

Sentralt i serien står det enorme materialet av tekstmeldinger mellom Jensen og Cappelen. Disse gir et innblikk i en relasjon som, uansett hvordan man tolker den, fremstår som tett. Altfor tett. Selv om man legger til grunn at Jensen arbeidet som politimann med informanter, noe som i seg selv krever fleksibilitet og tillit, er det vanskelig å ikke stille spørsmål ved hvor grensene egentlig gikk.

Og nettopp dette blir stående igjen: spørsmålet om grenseoppgang. Hvor langt kan en politimann gå i sin kontakt med kriminelle kilder før rollen begynner å gli over i noe annet? Og hva skjer når dokumentasjonen – notoriteten – svikter? Vel, da mangler den nødvendige ryggdekningen når det senere stilles kritiske spørsmål ved hva man har gjort, hvilken arbeidsmetode man har anvendt osv.

Serien gir oss ikke svaret på om Jensen er skyldig i det han er dømt for. Den forsøker heller ikke å overbevise oss i én retning. I stedet blir vi sittende igjen med en følelse av at sannheten ligger et sted mellom forklaringene, eller kanskje utenfor dem.

Tror vi på ham? Tja. Ikke godt å si.

Men én ting er sikkert: Dette er en serie som gjør det vanskelig å slå seg til ro med en enkel konklusjon.

• Plattform: Netflix
• Produksjonsår: 2022
• Antall episoder: 4
• Spilletid: ca. 45–50 minutter per episode
• Medvirkende: Eirik Jensen, Gjermund Cappelen, Torgrim Eggen, tidligere kolleger, ledere, personer fra det kriminelle miljøet, familie og nærstående
• Innhold: Intervjuer, arkivmateriale, sms-korrespondanse og opptak fra rettssakene i tingrett og lagmannsrett
• Tematikk: Forholdet mellom politimann og informant, grenseoppganger i politiarbeid, rettssikkerhet, tillit og tvil