Når livet nekter å følge manus
Dag Johan Haugerud (f. 1964) har de siste årene befestet sin posisjon som en av Norges fremste filmskapere. Gjennom filmer som «Barn» (2019), «Som du ser meg» (2012)og den prisbelønte trilogien «Sex«, «Drømmer» og «Kjærlighet» (2024) har han vist en helt særegen evne til å skildre mennesker som forsøker å finne mening i situasjoner der de vanlige svarene ikke lenger strekker til. Filmene hans er dialogdrevne, preget av stor tillit til publikum og av en sjelden vilje til å undersøke menneskers valg uten å dømme dem.
Allerede i kortfilmen «Trøbbel» fra 2006 er mange av disse kvalitetene tydelig til stede. Denne kortfilmen fulgte som ekstramateriale til DVD´en «Som du ser meg.«
Filmen åpner med Maria (spilt av Henriette Stenstrup), som midlertidig bor hos moren (spilt av Anne Marit Jacobsen) på Romsås sammen med sønnen sin mens hun leter etter et nytt sted å bo. På jobben møter hun tilfeldigvis en svensk popstjerne (spilt av Johannes Kuhnke) som oppholder seg alene i Oslo på selveste St. Hansaften. Han har ingen planer for kvelden, og Maria inviterer ham spontant hjem til familiens midtsommerfeiring.
Invitasjonen virker nesten ubetydelig. Den springer ut av et ønske om å inkludere et menneske som ellers ville tilbrakt kvelden alene. Hjemme hos moren møter vi en varm og tilsynelatende harmonisk familie. Tre generasjoner samles rundt St. Hans-feiringen, og ingenting tyder på at Maria bærer på en historie som skiller seg fra de flestes.
Det er først gjennom samtalen med den svenske gjesten at fortiden gradvis avdekkes.
Maria forteller om ektemannen som fikk beskjed om at han hadde uhelbredelig kreft og bare seks måneder igjen å leve. Ekteparet, som en gang hadde vært lykkelige sammen og hadde fått en sønn, mistet etter hvert evnen til å snakke med hverandre. Under sykdomsforløpet kom mannen i nær kontakt med en annen kvinne, en sykepleier på sykehuset, som han kjente fra før av. Han opplevde at hun kunne gi ham den roen og fortroligheten han ikke lenger fant hjemme, og ønsket å tilbringe den siste tiden av livet hos henne.
Maria gikk med på det. Hvordan kunne hun nekte ham hans siste ønske? Alle trodde dette var begynnelsen på slutten. Men livet ville det annerledes.
Mannen døde ikke. Han ble værende hos den andre kvinnen, og Maria ble sittende igjen alene med sønnen. Den svenske popstjernen har hele tiden tatt for gitt at historien endte med mannens død, og overraskes fullstendig da Maria forteller at ektemannen fremdeles lever. Samtidig tvinges også vi som publikum til å revurdere alt vi har trodd om historien.
Det er et elegant fortellergrep. Haugerud lar oss trekke de samme slutningene som den svenske gjesten. Først når sannheten kommer frem, forstår vi at dette ikke er historien om en enke som forsøker å gå videre, men om et ekteskap som gikk i oppløsning under de mest uvanlige omstendigheter.
Det er også her filmens egentlige styrke ligger.
«Trøbbel» handler i liten grad om kreft. Sykdommen er først og fremst katalysatoren som tvinger menneskene inn i en situasjon ingen av dem kunne ha forestilt seg. Filmen undersøker hva som skjer når livet nekter å følge manus. Hva gjør man når den døende ikke dør? Når et avskjedsritual blir til en ny hverdag? Og hvordan lever man videre når ingen egentlig har gjort noe utilgivelig, men alle likevel må bære konsekvensene av valgene som ble tatt?
Haugerud er aldri opptatt av å fordele skyld. Han inviterer oss i stedet til å forstå menneskene. Mannens valg fremstår ikke som et svik i tradisjonell forstand, men som et desperat forsøk på å finne et sted hvor han kunne møte døden med fred. Maria fremstilles heller ikke som et offer. Hun har mistet mannen sin uten at han er død, og må finne en ny retning i livet mens båndene mellom dem fortsatt eksisterer.
Denne tvetydigheten er selve filmens kjerne. Ingen av personene befinner seg i kategorier vi er vant til å bruke. Mannen er verken død eller til stede. Maria er verken gift eller egentlig fri. Tilstanden de lever i lar seg vanskelig beskrive med vanlige ord. Det er dette som er filmens egentlige trøbbel.
Samtidig peker kortfilmen tydelig frem mot Haugeruds senere spillefilmer. Allerede her ser vi hans interesse for mennesker som forsøker å orientere seg i moralske og følelsesmessige gråsoner. Han lar dialogene avdekke historien lag for lag, uten dramatiske effekter eller store følelsesutbrudd. Publikum må selv fylle ut mellomrommene.
«Trøbbel» ble produsert som en del av prosjektet Ekko av Ibsen, der åtte norske filmskapere laget moderne novellefilmer inspirert av Henrik Ibsens dramatikk. Haugerud filmatiserer ikke noe bestemt skuespill, men viderefører Ibsens interesse for menneskelige relasjoner, sannheter som gradvis avdekkes og liv som plutselig tar en retning ingen kunne ha forutsett. Samtidig er filmen umiskjennelig typisk det vi forbinder med ham og hans stil.
Regi og manus: Dag Johan Haugerud
År: 2006
Spilletid: 28 minutter
Medvirkende: Henriette Steenstrup, Johannes Kuhnke, Anne Marit Jacobsen m.fl.
Prosjekt: Del av Ekko av Ibsen – åtte novellefilmer inspirert av Henrik Ibsens dramatikk, produsert i forbindelse med Ibsenåret 2006.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
