
Mark Haddon er britisk forfatter, mest kjent nettopp for denne romanen, som ble et internasjonalt gjennombrudd og nå regnes som en moderne klassiker. Haddon har bakgrunn fra arbeid med mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, og det merkes i den respektfulle og gjennomarbeidede måten han skriver frem hovedpersonen på – uten å gjøre ham til verken diagnose eller symbol.
Femten år gamle Christopher lever med Aspergers syndrom, en form for autisme. Han liker faste rutiner, tall, kart og logikk – og misliker kaos, berøring og uforutsigbarhet. En natt finner han naboens hund drept med en høygaffel. I ekte Sherlock Holmes-ånd bestemmer han seg for å finne ut hvem som står bak, og dokumenterer etterforskningen i bokform.
Men dette er ikke bare en kriminalgåte. Underveis avdekkes også sannheter om Christophers egen familie, særlig om moren som han har trodd døde to år tidligere. Etterforskningen blir dermed også en reise inn i Christophers egen historie – og ut i en verden han i utgangspunktet strever voldsomt med å navigere.
Christopher er usedvanlig intelligent, spesielt innen matematikk. Når sanseinntrykkene blir for sterke, søker han trygghet i tall, mønstre og avanserte regnestykker. Det er hans måte å skape orden i en verden som ellers fremstår kaotisk og uforståelig.
Samtidig forstår han verken ironi, metaforer eller ansiktsuttrykk. Mellommenneskelige relasjoner er et minefelt, og det som for andre er innlysende, må for Christopher brytes ned i logiske bestanddeler, ofte uten at det egentlig lar seg gjøre. Nettopp dette gjør romanen både smertefull og dypt rørende.
Denne boka gikk rett til hjertet på meg. Jeg ble dypt berørt av Christophers kompromissløse logikk og grenseløse ærlighet. Særlig én scene sitter igjen: da Christopher mister kjæledyret sitt – en rotte – ned på skinnegangen, og uten å nøle hopper ned for å redde den. Han forstår ikke hvorfor folk skriker og forsøker å dra ham opp, før han selv ser toget komme i full fart. For ham handlet det bare om én ting: å redde det han var glad i.
Slike øyeblikk gjør boka uforglemmelig. Den tvinger leseren til å se verden fra et helt annet ståsted, og minner oss på hvor ofte vi misforstår hverandre – ikke av vond vilje, men av manglende innsikt.
«Den merkelige hendelsen med hunden den natten» er en roman om annerledeshet, men først og fremst om menneskelig sårbarhet. Haddon skriver frem Christophers perspektiv med konsekvens og respekt, uten å forenkle eller forklare bort det som er vanskelig. Resultatet er både opplysende og dypt bevegende.
Dette er en bok som åpner for empati, uten å være belærende. Den får oss til å stille spørsmål ved hva vi mener med normalitet, og hvem som egentlig har tolkningsfortrinn i møte med verden.
Jeg kan ikke annet enn å gi meg helt over for denne boka.
- Originaltittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
- Utgivelsesår: 2003
- Utgitt på norsk: 2004
- Forlag: Bokklubben
- Antall sider: 288








Tilbakeping: Anmeldelse av «Hvorfor hopper jeg» av Naoki Higashida (2007) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Tilbakeping: Anmeldelse av «Noe itl besvær» av Mark Haddon (2007) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg