Anmeldelse av «Italienske sko» av Henning Mankell (2006)

Å gjøre opp regnskap med sitt eget liv

Med «Italienske sko» viser Henning Mankell en annen side av sitt forfatterskap enn den mange kjenner fra Wallander-bøkene. Her er det ikke kriminalgåten som står i sentrum, men et menneskes oppgjør med seg selv.

Den tidligere legen Fredrik Welin lever alene på en øde øy i den svenske skjærgården. Der har han isolert seg i tolv år, etter å ha begått en alvorlig feil i sin legegjerning. Han lever etter faste rutiner, i et selvvalgt eksil, som om han forsøker å gjøre livet mindre ved å gjøre det enklere.

Men kanskje har han alltid vært en som flykter. Fra ansvar. Fra vanskelige samtaler. Fra seg selv.

Vendepunktet kommer den dagen hans store ungdomskjærlighet Harriet plutselig står på brygga. Kvinnen han sviktet. Kvinnen han aldri tok ansvar for.

Møtet rokker ved hele hans tilværelse. Harriet konfronterer ham med de valgene han aldri tok, og de konsekvensene det fikk for andre. Gradvis tvinges han til å se sitt eget liv i et nytt lys.

I forsøket på å rydde opp i fortiden beveger han seg også nærmere en forståelse av hvem han egentlig er.

Dette er en roman om skyld og forsoning, om alderdom og ensomhet, men også om muligheten for endring – selv sent i livet. Mankell skriver lavmælt, men presist. Relasjonene er kompliserte og troverdige, og dialogen rommer både sårhet og tilbakeholdt raseri.

Det er en stillferdig bok, men under overflaten ulmer det.

Jeg opplevde «Italienske sko» som en sterk og tankevekkende roman. Den lar karakterene få rom til å utvikle seg. Det er ikke dramatikken som driver fortellingen frem, men den langsomme erkjennelsen.

Boka byr på en interessant reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner og inn i et menneskes møte med sitt eget liv.

  • Utgitt i Sverige: 2006
  • Originaltittel: Italienska skor
  • Utgitt på norsk: 2007
  • Forlag: Lydbokforlaget
  • Oversetter: Kari Bolstad
  • Spilletid: 9 t 8 min.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese