Jonny Halberg har markert seg som en forfatter med sans for det mørke i menneskesinnet og det som ligger under overflaten i familier og relasjoner. Han skriver ofte tett, konsentrert og med en underliggende uro.
I «En uskyldig tid» beveger han seg i retning av thriller og krim, men uten å forlate sitt psykologiske blikk.
Romanens jeg-person er gift med Julie. En dag forsvinner hun sporløst. Det finnes ingen forklaring, ingen avskjed, ingen spor som gir umiddelbar mening.
Jakten på Julie blir etter hvert en reise, bokstavelig talt. Sporene leder til Tsjekkia. Underveis møter han Rein Skåde, en mann med en uklar bakgrunn og forbindelser inn i den øst-europeiske mafiaen.
Det som starter som en desperat leting etter en savnet ektefelle, utvikler seg til noe langt farligere. Vi føres inn i mafiaens brutale virksomhet på den tsjekkiske landsbygda, med bordeller, vold og kyniske maktstrukturer. Miljøene er rå og ubarmhjertige, og menneskene vi møter er ikke av det slaget man ønsker å møte i virkeligheten.
Boka er utvilsomt godt skrevet. Halberg kan skape stemning, og han har et språk som bærer.
Den er også spennende. Handlingen har driv, og miljøskildringene er mørke og effektive.
Likevel var det noe som haltet for meg. Jeg klarte ikke helt å la meg rive med. Kanskje ble det en viss avstand mellom meg og hovedpersonen. Kanskje ble det hele litt for konstruert.
Romanen berører temaer som tap, identitet og grensene for hva man er villig til å gjøre for kjærligheten. Samtidig ligger det en mer generell refleksjon over uskyld – hva den er, og hvor raskt den kan forsvinne.
Tittelen peker mot en fortid som kanskje aldri var så uskyldig som man trodde. Når hovedpersonen beveger seg inn i et brutalt miljø, blir også hans eget selvbilde utfordret.
Likevel opplevde jeg at den psykologiske dybden ikke fullt ut matchet den dramatiske rammen. Spenningen var der, men den grep meg ikke helt.
- Utgitt: 2002
- Forlag: Lydbokforlaget
- Spilletid: 10 t 25 min.
