Når kjærligheten brister
Selma Lønning Aarø skriver ofte om relasjoner som er ute av balanse, om makt, begjær og avhengighet, og om mennesker som klamrer seg til forestillinger om kjærlighet lenge etter at fundamentet er borte. «Venstre hånd over høyre skulder» er en roman som på mange måter forsterker dette tematiske universet, og som samtidig er mer dramatisk og mørkere i uttrykket enn flere av hennes tidligere bøker.
Romanen åpner med en sterk og urovekkende scene: En kvinne og en mann står og kysser i veikanten. Plutselig stormer mannen ut i veien og blir overkjørt av en bil. Mens mennesker samler seg rundt den skadde, forsvinner kvinnen. Mannen, Simon, blir alvorlig skadet og ligger i koma på sykehus.
Gradvis avdekkes historien bak ulykken. Kvinnen som forsvant er Helen, Simons elskerinne. Hun er gravid, men rakk aldri å fortelle Simon dette. Gjennom Helens blikk får vi innsyn i et forhold preget av håp, selvbedrag og en nesten smertefull vilje til å tro på noe som kanskje aldri var reelt. Som leser satt jeg ofte og undret meg over hvordan hun i det hele tatt kunne gjøre seg håp om å få Simon. Elsket han henne, eller var forholdet bare en flukt fra et liv han ikke lenger maktet å stå i?
Parallelt møter vi Simons kone, Alma. En gang var hun en gudsbenådet vakker kvinne, men hun fikk halve ansiktet vansiret i en brann da hun reddet datteren Elvira fra flammene. Hva skjedde mellom Simon og Alma? Hvordan kunne kjærligheten de en gang delte, forvitre til det punktet hvor han søkte trøst hos en annen?
Datteren Elvira har lenge forstått mer enn de voksne rundt henne har villet innrømme. Hun har merket de avbrutte telefonsamtalene, taushetene, løgnene. Samtidig bærer hun på en tung skyldfølelse knyttet til ulykken, fordi det var hun som en gang ble reddet og som dermed indirekte endret morens og familiens liv for alltid.
Dette er en svært godt skrevet roman, både språklig og kompositorisk. Aarø tar noen spennende grep ved å la fortellingen bevege seg frem og tilbake i tid, noe som gradvis bygger opp forståelsen av personene og deres valg. Ingen av karakterene fremstår som entydig sympatiske eller usympatiske; snarere er de alle fanget i sine egne behov, lengsler og begrensninger.
Romanen sier mye om utroskap i all sin nedrighet, men kanskje enda mer om kjærlighetens skjørhet. Om hvordan det som en gang var sterkt og livsavgjørende, kan slå sprekker – og om hvor vanskelig det er å gi slipp på forestillingen om å være elsket.
For meg ble dette en svært givende lesning. Det er en bok som ikke gir enkle svar, men som blir værende i tankene lenge etter siste side.
Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 282
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
