Bokanmeldelse av «Et glass melk takk» av Herbjørg Wassmo (2006)

Om tvangsprostitusjon

Noen bøker leser man med en slags stille uro, fordi man merker fra første side at dette ikke kommer til å bli en “vanlig” romanopplevelse. «Et glass melk takk» er en slik bok. Herbjørg Wassmo skriver om menneskehandel og tvangsprostitusjon uten å gjøre det til sensasjon, og nettopp derfor blir det så sterkt.

Vi møter Dorte, en 15 år gammel jente fra landsbygda i Litauen, som reiser til Stockholm i håp om å tjene penger til en familie som lever i fattigdom, men med verdighet. Det som følger er et mareritt. En gradvis innstramming av frihet, en systematisk nedbrytning av kropp og sjel, og en tilværelse der hun reduseres til en vare. Wassmo lar oss følge Dorte tett nok til at det gjør vondt, men hun skriver samtidig med en nøkternhet som hindrer boka i å tippe over i det melodramatiske. Det er nettopp dette som gjør romanen så rystende: den føles skremmende realistisk.

Jeg satt flere ganger og tenkte at dette ligger altfor nær det vi faktisk leser om i avisene. Og jeg kunne ikke unngå å se paralleller til filmen «Lilja 4-ever«. Den samme følelsen av at et ungt menneske blir fanget i et system der nesten ingen vil se, og der de som ser, ofte ser en “type” og ikke et menneske.

Dette er ikke en bok man “koser seg” med, men en bok som setter spor. Den etterlater leseren med en blanding av sorg og raseri, og en ubehagelig visshet om at dette ikke bare er litteratur, men en virkelighet som finnes. Ingen sitter uberørt igjen etter en slik beretning.

Terningkast fem.

Utgitt: 2006
Forlag: Gyldendal
Spilletid (lydbok): ca. 6 timer