Anmeldelse av «Wonderboy» av Henrik Langeland (2003)

Finansverdenen rundt år 2000

«Wonderboy» er en roman som tar på alvor et miljø de fleste av oss bare kjenner gjennom overskrifter og glansede portretter fra media.

Henrik Langeland plasserer handlingen presist i tid: år 2000, da dotcom-selskapene var på sitt mest oppblåste, og unge menn med dress, mobiltelefon og imponerende titler tilsynelatende kunne gå rett til topps. I sentrum står Christian van der Hall, også kalt Wonderboy. Han er 34 år gammel, ambisiøs og allerede på vei mot eliten i finansverdenen.

Utad har Christian alt som signaliserer suksess. Han bor på Nordberg i Oslo, har en vakker kone, to barn og et hjem som matcher den posisjonen han har jobbet seg inn i. Problemet er bare at han nesten aldri er der. Arbeidet tar all plass, all energi og all lojalitet. Familien blir et bakteppe, noe han vet er viktig, men som stadig skyves til side.

For alvor begynner det å skurre når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen tar form. Ambisjonene vokser, risikoen øker og den moralske gråsonen blir stadig videre. Spørsmålet melder seg ganske raskt: Kan dette egentlig gå bra?

Det jeg liker godt med «Wonderboy» er hvordan Langeland gir oss et innblikk i et lukket og kynisk univers uten å gjøre det endimensjonalt. Dobbeltmoralen florerer, image er alt og «wannabeene» legger enorme krefter i å fremstå som noe de ikke er. Autentisitet er mindre viktig enn riktig merkevare, riktig vinreferanse og riktig bok på nattbordet. Når Dagens Næringsliv ringer for å spørre hvilken bok Christian leser, blir det nesten pinlig tydelig hvor lite litteratur egentlig betyr i et miljø som gjerne vil gi inntrykk av kulturell tyngde.

Samtidig er dette en bok med mye humor. Langeland har et skarpt blikk for det absurde i finansverdenen, og jeg satt flere ganger og humret. Noen ganger av situasjonene, andre ganger av hvor gjenkjennelige mekanismene er, også utenfor finansverdenen. Satiren er tydelig, men aldri helt ondskapsfull. Christian fremstilles ikke bare som kynisk, men også som fanget i et system der tempo, prestisje og forventninger driver ham stadig videre.

For meg fungerer «Wonderboy» både som tidsbilde og som karakterstudie. Den sier mye om Norge rundt tusenårsskiftet, men også noe mer allment om ambisjon, selvbedrag og hva det faktisk koster å lykkes etter målestokkene som settes av «de rette miljøene».

Dette er en roman som underholder, men som også gir en litt ubehagelig bismak. Vi ler av situasjonene, men latteren setter seg litt for ofte fast i halsen.

• Utgitt: 2003
• Forlag: Tiden
• Antall sider: 480