Anmeldelse av «Charlotte Isabel Hansen» av Tore Renberg (2008)

Når livet plutselig krever at man tar ansvar

I denne romanen møter vi igjen Jarle Klepp, nå i midten av tjueårene og bosatt i Bergen. Han lever det man trygt kan kalle et relativt bekymringsløst studentliv på «Høyden», omgitt av medstudenter, lange samtaler om litteratur og politikk, helgefyll og korte, ofte litt mislykkede kvinneaffærer. Jarle er fortsatt mest opptatt av seg selv, sine tanker og sin frihet, og voksenlivet er noe som foreløpig holdes på armlengdes avstand.

Så dumper det et brev ned i postkassa.

Uten å ha hatt den fjerneste anelse, viser det seg at Jarle har vært far i rundt sju år. Lille Charlotte Isabel er resultatet av den famøse gymnasfesten der «alt gikk galt» og som Jarle helst ikke har tenkt så mye mer på i ettertid. Barnets mor melder seg nå på, og forventer at Jarle skal stille opp som far i én uke. Hun skal nemlig på ferie til Syden.

Jarle er mildt sagt fullstendig uforberedt på å ta ansvar for et barn. Likevel sier han ja. Og fra det øyeblikket Charlotte Isabel entrer livet hans, begynner alt å forskyve seg. Hun tar ham med storm, med sin intelligens, sitt alvor og sitt blikk på verden. Jarle blir både rørt, forvirret og dypt grepet, ikke minst fordi han gjenkjenner seg selv i henne. Samtidig avsløres alle hans mangler: umodenheten, egoismen og frykten for forpliktelse. Og selvsagt går ikke alt på skinner. Det er grenser for hvor godt en livsfilosofi bygget på frihet, ironi og selvopptatthet tåler møtet med et barn.

Renberg balanserer dette stoffet usedvanlig godt. Boka er rørende uten å bli sentimental, morsom uten å bli lettvint og til tider også ganske smertefull. For under humoren ligger det et alvor om ansvar, foreldreskap og det øyeblikket i livet der man ikke lenger kan velge bort konsekvensene av egne handlinger. Jarle er fortsatt Jarle: selvironisk, famlende og ofte ganske håpløs. Nettopp derfor blir utviklingen hans så troverdig.

For meg var det også umulig ikke å kjenne på en viss nostalgi. Skildringene av studentlivet i Bergen, av «Høyden», av den litt selvhøytidelige, litt naive tilværelsen der man tror man har all verdens tid, traff noe gjenkjennelig. Men først og fremst er dette en bok om hvordan livet kan velte inn fra siden og tvinge frem en ny forståelse av hvem man er.

Utgitt: 2008
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 354