Anmeldelse av «En halv gul sol» av Chimamanda Ngozi Adichie (2007)

Et menneskelig ansikt på Biafra-krigen

Chimamanda Ngozi Adichie (f. 1977) regnes som en av Nigerias og Afrikas aller største samtidsforfattere. Hun har skrevet både romaner, noveller og essays, og har med sitt klare språk og politiske blikk markert seg som en viktig feministisk stemme internasjonalt. Adichie debuterte med romanen «Dyprød hibiskus» i 2003, men det var med «En halv gul sol» hun fikk sitt virkelig store gjennombrudd. Boken mottok den prestisjetunge Orange Prize for Fiction i 2007, og er siden blitt stående som et hovedverk i moderne afrikansk litteratur. Romanen er oversatt til en rekke språk, har solgt i store opplag, og ble i 2013 filmatisert med Chiwetel Ejiofor og Thandie Newton i hovedrollene. (Lenkene fører til mine blogginnlegg.)

Dette er historien om Nigeria på 1960-tallet, da det oppsto etniske konflikter mellom den muslimske og kristne delen av befolkningen. Det hele munnet ut i en blodig borgerkrig, hvor igboene – de kristne – forsøkte å løsrive seg og danne den selvstendige staten Biafra. Adichie tar utgangspunkt i sin egen families erfaringer og gir leseren et nært og menneskelig perspektiv på en av de største humanitære katastrofene i nyere afrikansk historie.

Vi følger igbo-tvillingsøstrene Olanna og Kainene, først i de fredelige årene på begynnelsen av 60-tallet. De tilhører på mange måter eliten i landet; intellektuelle, velstående og privilegerte. Olannas store kjærlighet er den idealistiske universitetslektoren Odenigbo, mens Kainene forelsker seg i engelskmannen Richard. Søstrene er svært ulike, og dette preger i stor grad de valgene de tar i livene sine.

Da borgerkrigen bryter ut, forandres alt. Olanna og Odenigbo tvinges på flukt, de mister hjemmet sitt og ender opp i en flyktningeleir. Her møter de sult, sykdom og død, og livet forvandles til en daglig kamp for å overleve. Samtidig får vi innblikk i livet til tjeneren deres, Ugwu, som følger dem i tykt og tynt, men som også selv formes og forandres av krigen, både på godt og vondt. Gjennom hans blikk får vi se hvordan vanlige mennesker, ikke bare eliten, ble trukket inn i konflikten.

Dette er en fantastisk roman på alle måter. Ikke bare gir den Biafra-katastrofen et menneskelig ansikt, men boka er så intenst levende skrevet at jeg virkelig opplevde å komme under huden på hovedpersonene. Adichies språk er både poetisk og nådeløst realistisk, og hun klarer å skildre krigens brutalitet uten å miste av syne kjærlighetens, vennskapets og håpets skjøre tråder.

Jeg mener at denne boka er helt på høyden med Khaled Hosseinis «Tusen strålende soler», og synes det er rart at den ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet i norsk offentlighet. «En halv gul sol» er ikke bare en sterk fortelling om en krig, men også en roman om moral, svik, lojalitet og menneskelig overlevelseskraft. Den viser hvordan krig ikke bare utspiller seg på slagmarken, men også i intime rom mellom mennesker som elsker og svikter hverandre.

Romanen er som nevnt filmatisert, men etter min mening er det først og fremst på boksidene at denne historien får sitt fulle liv.

Utgitt på engelsk: 2007
Utgitt i Norge: 2008
Originaltittel: Half a Yellow Sun
Oversatt: Mona Lange
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 503