Om å vokse opp med to kulturer
Mustafa Can er journalist og forfatter, kjent for sitt presise blikk på identitet, migrasjon og tilhørighet. I «Tett inntil dagene» skriver han tett på eget liv, men med en klar bevissthet om at den personlige historien også bærer allmenne erfaringer.
Dette er en fascinerende – og svært lærerik – bok om å vokse opp som annen generasjons innvandrer, splittet mellom foreldrenes kultur og samfunnet man selv er en del av. Can skriver nyansert om språk, lojalitet og forventninger, og om hvordan identitet formes i spennet mellom det man kommer fra og det man forsøker å bli.
Boka er samtidig et dypt bevegende portrett av forfatterens mor, som aldri helt finner seg til rette i sitt nye hjemland. Hennes fremmedfølelse, savn og stille styrke ligger som en understrøm gjennom teksten. Det som berørte meg mest, er den ømheten Can viser i skildringen av forholdet mellom mor og sønn – en kjærlighet preget av både nærhet og uoverstigelig avstand.
Jeg leste boka med stor interesse. Can skriver klart, nøkternt og med varme, uten å romantisere eller forenkle. Det kunne lett blitt en tung fortelling om tap, men i stedet fremstår dette som en grunnleggende optimistisk bok – ikke fordi alt går bra, men fordi mennesker lever videre, finner måter å bære det vanskelige på, og skaper mening underveis.
«Tett inntil dagene» gir et innenfrablikk som nyanserer debatten om integrering og tilhørighet. Den minner oss om at migrasjon ikke bare er politikk og statistikk, men hverdagsliv, relasjoner og stille kamper. Det er bokas styrke: den lar erfaringene tale for seg selv, og åpner for empati uten å kreve den.
- Utgitt: 2009
- Forlag: Cappelen Damm
- Antall sider: 270
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
