Makt, lojalitet og anonymitet
«Kongepudler» er utgitt anonymt, og nettopp dette grepet er en vesentlig del av bokas prosjekt. Anonymiteten fungerer ikke bare som en beskyttelse av forfatteren, men også som en invitasjon til leseren: Hvem kan ha skrevet dette – og hvorfor? Forutsetningen synes å være inngående kjennskap til maktens indre rom, til personene, relasjonene og spillereglene som gjelder på øverste nivå.
Dette er en fornøyelig bok om maktkamp på høyeste hold. Her skildres skitne triks, strategiske lekkasjer og målrettede forsøk på å svekke motstandere for selv å komme bedre ut. Det handler om å mele sin egen kake – gjerne på andres bekostning.
Mange av episodene har klare paralleller til virkelige hendelser, og nettopp derfor fremstår de også som svært gjenkjennelige. Selv om personene er fiktive, er situasjonene og dynamikkene så tett på virkeligheten at det er vanskelig ikke å trekke linjer til konkrete politiske og samfunnsmessige sammenhenger.
Det mest interessante ved «Kongepudler» er kanskje ikke selve plottet, men blikket boka gir inn i hvordan makt faktisk utøves – gjennom allianser, lojalitetstester og taktiske manøvre. Tonen er satirisk, men ikke ufarliggjørende. Snarere avdekkes et miljø der kynisme ofte belønnes, og der idealer har begrenset verdi når posisjoner står på spill.
Samtidig blir anonymiteten en del av leseopplevelsen. Jeg ble, i likhet med mange andre, sittende og spekulere i hvem som kan ha skrevet boka. For dette må være en forfatter med inngående kjennskap til både personene og mekanismene som beskrives. Det gir teksten et ekstra lag – og en egen spenning – som ligger utenfor selve fortellingen.
«Kongepudler» er en underholdende og samtidig urovekkende bok om maktens skyggesider. Den leses raskt, men etterlater seg spørsmål – både om det som skildres, og om hvem som har hatt mot og behov for å skrive det.
Utgitt: 2006
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 5 t 40 min.
Det var lenge gjenstand for omfattende spekulasjoner hvem som sto bak Kongepudler. I 2011 ble det imidlertid kjent at boka var skrevet av Per Kristiansen, tekstforfatter og satiriker. Avsløringen kom flere år etter utgivelsen, etter at boka allerede hadde rukket å etablere seg som en treffende – og for mange urovekkende – skildring av maktspill på øverste nivå. Kunnskapen om hvem som faktisk skrev romanen, forandrer ikke leseopplevelsen i vesentlig grad, men den bekrefter inntrykket av at forfatteren hadde inngående kjennskap til miljøene han beskrev.
