Anmeldelse av «Ørkenblomsten» av Rula Jebreal (2005)

Rula Jebreal er journalist og forfatter, med bakgrunn fra Midtøsten og lang fartstid i internasjonale medier. I «Ørkenblomsten» bruker hun romanformen til å formidle palestinsk historie, sterkt inspirert av virkelige hendelser og personer.

Handlingen utspiller seg i Israel/Palestina fra 1948 og frem til begynnelsen av 1990-tallet, med palestinernes historie som tydelig tyngdepunkt. Vi følger den palestinske kvinnen Nadia, som i ung alder flykter fra en stefar som har utsatt henne for seksuelle overgrep, mens moren vender blikket bort. Den indre uroen slipper ikke taket, selv etter at hun gifter seg med den varme og omsorgsfulle Jamal.

Sammen får de døtrene Miral og Randa. Mens jentene ennå er små, dør Nadia under tragiske omstendigheter, og Jamal plasserer døtrene på Hinds kostskole for jenter i Jerusalem, et sted som får stor betydning for dem begge.

Når den første intifadaen bryter ut på slutten av 1980-tallet, vekkes Mirals politiske bevissthet. Hun lar seg trekke inn i kampen for et fritt Palestina, der demonstrasjoner, opprør og også terrorhandlinger blir en del av hverdagen. Med steiner som våpen er kampen både farlig og i stor grad fåfengt, men for Miral fremstår den som nødvendig.

Historien som sådan er gripende, og til tider også svært interessant. Samtidig slet jeg med språket, som jeg opplevde som svakt, og med personskildringene, som ofte fremstår flate og endimensjonale. Fortellingen tipper flere ganger over i det banale, blant annet gjennom gjentatte beskrivelser av tårer som renner nedover Mirals kinn.

Jeg reagerte også på at konflikten mellom to folk som kjemper om det samme landet fremstilles svært ensidig. Denne mangelen på nyanser irriterte meg underveis i lesingen.

«Ørkenblomsten» bærer tydelig preg av et sterkt engasjement og en klar politisk intensjon: å få verden til å åpne øynene for palestinernes lidelser. Det er en ambisjon jeg har respekt for. Samtidig går det litterære uttrykket tidvis på bekostning av kompleksitet og dybde.

At boka likevel har blitt en bestselger – særlig i Italia – er forståelig. Den forteller en historie mange ikke kjenner godt nok, og den gjør det på en direkte og følelsesladet måte.

Dette blir for meg et meget svakt terningkast fire: viktig tematikk og tidvis gripende, men språklig og litterært ujevnt – og for ensidig til å nå helt opp.

• Utgitt: 2005
• Originaltittel: La strada dei fiori di Miral
• Forlag: Engelstad forlag
• Antall sider: 245