Anmeldelse av «Boken om salt» av Monique Truong (2003)

Lengsel, smak og tilhørighet

Monique Truong er en amerikansk forfatter med vietnamesisk bakgrunn, og «Salt» er hennes debutroman. Hun skriver sanselig og presist om identitet, eksil og tilhørighet, og lar kropp, språk og minner spille en avgjørende rolle. Romanen beveger seg elegant mellom kontinenter, tider og erfaringer, og setter det hverdagslige, særlig maten, i sentrum for store eksistensielle spørsmål.

Vietnameseren Binh ankommer Frankrike på 1930-tallet etter å ha tilbrakt noen år til sjøs som byssegutt. Han kommer til Paris med lite annet enn seg selv. Det eneste han egentlig kan, er å lage mat, og det faller ham derfor naturlig å gjøre dette til sitt levebrød. Likevel blir de første arbeidsforholdene lite vellykkede, og Binh forblir en outsider, både sosialt, kulturelt og språklig.

Etter hvert får han arbeid hos Gertrude Stein og frøken Alice B. Toklas, to eksentriske damer i femtiårene som lever sammen i et lesbisk forhold. Gertrude Stein er forfatter, omgitt av kunstnere og intellektuelle, og hundene Basket og Pépé lever et luksusliv side om side med vertinnene. Hos Mesdames finner Binh et hjem av en spesiell sort, der han både er usynlig og helt avgjørende.

Vi følger Binh gjennom de fem årene han arbeider i husholdningen. Han observerer damene og deres mange gjester med stor interesse, alltid fra kjøkkenets perspektiv. Der tryller han frem de mest delikate retter, og beskrivelsene av mat og smak er så levende at de ga meg vann i munnen. Maten blir et språk i seg selv, et sted der Binh får uttrykke det han ellers ikke har ord for.

Binh er en mann med stor appetitt på livet, på kjærlighet og nærhet, selv om han eier lite eller ingenting i materiell forstand. Hans homoseksuelle legning fører ham inn i et forhold til en mann hvis hensikter forblir skjult helt til det siste, og også her ligger det sårbarhet og lengsel.

Gjennom tilbakeblikk til oppveksten i Saigon får vi gradvis kjennskap til Binhs smertefulle barndom. Det er en historie som ender i fullstendig frastøtelse fra mannen han trodde var hans far. Disse minnene gir dybde og alvor til fortellingen, og setter eksilet i et nytt lys: Binh er ikke bare geografisk fordrevet, men også følelsesmessig rotløs.

Boka er nydelig skrevet. Så nydelig at dette for meg må betegnes som stor litteratur. Innledningsvis opplevde jeg det som noe tungt å få oversikt over hva som var hva, ettersom fortellingen er springende i formen. Men etter hvert løsnet det, og da tok boka virkelig av. Dette er en svært spesiell roman, og jeg anbefaler den på det varmeste.

«Salt» er en roman om det å høre til og om å stå utenfor. Truong viser hvordan identitet formes i møtet mellom språk, kropp og erfaring, og hvordan mat kan bli et bindeledd mellom fortid og nåtid. Smakene Binh skaper på kjøkkenet bærer med seg minner fra et liv som er tapt, men ikke glemt.

Romanen gir også et sterkt portrett av et menneske som lever i andres skygger, men som likevel betrakter verden med skarphet og verdighet. Binh er både tjener og forteller, både tilstede og usett. Nettopp dette gjør stemmen hans så gripende.

Dette er en bok som leses langsomt og setter seg i kroppen. En roman der det sanselige aldri er overfladisk, men alltid forbundet med smerte, lengsel og håp.

  • Originaltittel: The Book of Salt
  • Opprinnelig utgitt: 2003
  • Utgitt på norsk: 2005
  • Oversetter (norsk): Peter A. Lorentzen
  • Forlag: Dinamo forlag
  • Antall sider: 311

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese