Anmeldelse av «The Reader» regissert av Stephen Daldry (2008)

Når kjærlighet, skyld og taushet veves sammen

«The Reader» er en stillferdig, men dypt urovekkende film om skyld, personlig så vel som historisk. Den beveger seg i skjæringspunktet mellom erotikk, makt, skam og moralsk ansvar, og stiller spørsmål som det ikke finnes enkle svar på. Filmen er basert på romanen «Høytleseren» av Bernhard Schlink, og tematikken er like krevende på lerretet som i bokform.

I etterkrigstidens Tyskland blir tenåringen Michael plutselig syk og må dra hjem fra skolen. Underveis støter han på Hanna, en kvinne i midten av trettiårene, som hjelper ham hjem. Noen uker senere oppsøker Michael henne for å takke. Dette blir starten på et intenst, hemmelig forhold mellom en mindreårig gutt og en langt eldre kvinne.

Forholdet er preget av faste ritualer: Hanna elsker å bli lest for, og Michael leser høyt for henne før de har sex. Lesingen får etter hvert en nesten like viktig plass som det fysiske forholdet, og fremstår som et rom for nærhet, kontroll og hengivelse. Samtidig ligger det hele tiden et uuttalt maktforhold i bunn, som filmen aldri lar oss glemme.

Så, uten forvarsel, forsvinner Hanna. Michael blir stående igjen med en voldsom skyldfølelse og et savn han ikke klarer å plassere. Først flere år senere, som jusstudent, møter han henne igjen. Denne gangen i en rettssal, tiltalt for krigsforbrytelser begått under Nazi-Tyskland. Her går det gradvis opp for Michael hva som har vært Hannas store hemmelighet hele tiden: hun er analfabet.

Dette er en hemmelighet hun selv ikke er villig til å avsløre, selv når det kunne ha mildnet dommen. Tausheten koster henne dyrt, og hun dømmes til livsvarig fengsel.

Etter dommen begynner Michael å sende henne kassetter med innleste bøker. Han leser for henne igjen, på avstand. Likevel besøker han henne aldri. Forholdet deres fortsetter i en form som er like preget av avstand som av lojalitet.

Det som gjør «The Reader» så ubehagelig sterk, er at den nekter å tilby en slags moralsk komfort. Forholdet mellom Michael og Hanna er dypt problematisk, men filmen ber oss likevel om å forstå, uten på noen måte å unnskylde det som har skjedd. Hanna er både offer og overgriper, både sårbar og brutal. Anal­fabetismen hennes fungerer som et kraftfullt symbol. Ikke bare på sosial skam, men på moralsk blindhet og manglende evne til å ta ansvar.

Michael fremstår på sin side som et vitne som aldri helt griper inn. Han forstår mer enn han handler på, både i ungdommen og som voksen. Skylden han bærer, blir aldri forløst, og det er som om hele hans voksne liv preges av følelsesmessig distanse og resignasjon.

Kate Winslet leverer en av sine sterkeste rolletolkninger som Hanna, og det er fullt forståelig at hun ble belønnet med Oscar. Hun klarer å gi karakteren dybde uten å be om sympati på hennes vegne. Jeg var derimot mindre overbevist av Ralph Fiennes som den voksne Michael. Han stemte aldri helt med «min» Michael fra boka. Her ble det for mye avstand og for lite indre liv.

Regien til Stephen Daldry er nøktern og tilbakeholden, nesten kjølig. Det gir rom for refleksjon, men gjør også at de store etiske spørsmålene til tider behandles litt for forsiktig. Likevel er dette en film som setter seg, nettopp fordi den lar oss sitte igjen med ubehaget.

På tross av enkelte innvendinger er «The Reader» en sterk og tankevekkende filmopplevelse, som jeg absolutt vil anbefale.

• Produksjonsår: 2008
• Nasjonalitet: USA / Tyskland
• Sjanger: Drama
• Basert på: Høytleseren av Bernhard Schlink
• Medvirkende:
  • Kate Winslet (Hanna)
  • Ralph Fiennes (Michael, voksen)
  • David Kross (Michael, ung)
• Spilletid: ca. 124 minutter