Høytleseren – Fortidens skygger
Bernhard Schlink er både jurist og forfatter, og denne dobbeltheten preger forfatterskapet hans på en helt særegen måte. Han er særlig opptatt av forholdet mellom rett og moral, personlig ansvar og kollektiv skyld. Dette er temaer som står helt sentralt i «Høytleseren«. Romanen, som ble hans internasjonale gjennombrudd, har blitt stående som et av de mest leste og diskuterte skjønnlitterære verkene om etterkrigstidens Tyskland.
Ved en tilfeldighet støter 15 år gamle Michael på den 20 år eldre Hanna. Kort tid etter innleder de et intenst lidenskapelig forhold, som de på grunn av aldersforskjellen må holde hemmelig. Når de er sammen leser Michael høyt for Hanna, som har stor glede av å dele store litteraturopplevelser med ham. Like plutselig som Hanna kom inn i hans liv, like plutselig er hun en dag borte. Michael tynges av skyldfølelse og tror at han har gjort noe som har fått Hanna til å forlate ham, men det skal vise seg at Hanna har hatt helt andre beveggrunner for å forsvinne.
Noen år senere er Michael jusstudent, og i den forbindelse følger han en rettssak der kvinnelige fangevoktere fra Auschwitz står tiltalt for sine grusomme forbrytelser. Blant dem er Hanna. Michael følger hele rettssaken, og underveis forstår han hvorfor Hanna har handlet slik hun gjorde. Hennes store hemmelighet får henne til å ta på seg skylden for mer enn hun faktisk har stått bak, og hun dømmes følgelig til livsvarig fengsel.
Mens Hanna soner sin straff, sender Michael kassetter med bøker han har lest inn til henne. Ikke bare sliter han – i likhet med resten av etterkrigsgenerasjonen – med skyldfølelse for fedrenes synder, men han føler også skyld for å ha elsket en forbryter fra nazi-tiden. Og som om ikke det var nok, føler han skyld for å ha sviktet Hanna.
Forholdet til Hanna har satt så dype spor i Michael at han knapt er i stand til å leve et fullverdig liv. Det store spørsmålet er om han noen gang vil bli i stand til å løsrive seg fra minnene og gå videre.
Denne boka krøp under huden på meg. Kjærligheten mellom Hanna og Michael er svært vakkert skildret. I tillegg var det svært interessant å få innblikk i tankene til en ung mann i etterkrigstidens Tyskland, med den mørke fortiden nasjonen var ansvarlig for.
«Høytleseren» er en stillferdig, men dypt rystende roman. Schlink skriver med en nøkternhet som gjør at de moralske spørsmålene aldri blir påtrengende, men i stedet fortsetter å gjøre inntrykk på oss lesere over tid. Romanen stiller ubehagelige spørsmål uten å gi enkle svar: Kan man elske et menneske som har begått utilgivelige handlinger? Hva skjer når privat kjærlighet kolliderer med historisk ondskap? Og hvor går grensen mellom forståelse og unnskyldning?
Et av bokas sterkeste grep er hvordan analfabetisme – Hannas skjulte svakhet – får enorme konsekvenser, både juridisk og menneskelig. Samtidig blir Michaels taushet et speilbilde av etterkrigsgenerasjonens handlingslammelse: vissheten uten mot til å gripe inn. Skyld, skam og stillhet flettes sammen på en måte som gjør romanen både personlig og politisk.
Dette er ikke bare en roman om Holocaust og rettsoppgjør, men om hvordan historiske forbrytelser fortsetter å virke i intime relasjoner, lenge etter at dommene er avsagt. «Høytleseren» viser hvor vanskelig det er å leve videre når fortiden aldri slipper taket. Nettopp av en grunn er den så sterk.
Boka er også filmatisert, men romanen rommer en indre kompleksitet som kanskje først fullt ut trer frem i teksten.
Utgitt: 1997
Originaltittel: Der Vorleser
Utgitt i Norge: 1999
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Torodd Lien
Antall sider: 175
