Sterk novellesamling!
Lars Saabye Christensen har en sjelden evne til å bevege seg mellom roman og novelle uten at det føles som et sidespor i forfatterskapet. I novellesamlingen «Oscar Wildes heis» fra 2004 viser han hvor presist han behersker det korte formatet, med små fortellinger som rommer hele liv, situasjoner og øyeblikk. Her skriver han ikke for å forklare, men for å antyde. Han lar mye ligge mellom linjene.
Gjennom tolv noveller tegner han noen høyst forskjellige stemningsbilder, men felles for dem er det melankolske blikket, den underliggende uroen og den velkjente Saabye Christensen-evnen til å kombinere det hverdagslige med noe ubehagelig, nesten skremmende. Selv festet jeg meg særlig ved novellene som har barn i sentrum. Der er han på sitt mest smertefulle og samtidig sitt mest presise.
I novellen «Morderne» følger vi et skjørt og forsiktig vennskap mellom jeg-personen og gutten Robert. Etter hvert får vi vite at Roberts far er morder. Men det mest urovekkende ligger ikke i denne avsløringen, men i hvordan det griper inn i barnets verden. Hvordan noe så ufattelig som en forbrytelse kan sive inn i skolegården, i relasjoner, i blikk og taushet. I «Gaven» møter vi en gutt som er en mester i å skrive ønskelister, en tilsynelatende uskyldig aktivitet som gradvis avslører både ønskene, savnet og tomrommet i livet hans. I disse barnefortellingene skildres også det typiske distanserte forholdet mellom foreldre og barn på Oslos vestkant, et tema som går igjen flere steder i forfatterskapet. Voksne er til stede, men likevel fraværende.
En helt annen tone finner vi i novellen «Hvilestedet», hvor vi møter forfatteren selv, eller en variant av ham, etter at han har vunnet en større litterær pris. I gave fra forlaget får han penger til å velge seg en stol. Når han i stedet for å kjøpe en dyr designstol, går til IKEA og velger en rimelig variant, skaper det forvirring og nesten indignasjon blant dem rundt ham. Denne teksten er både humoristisk og satirisk, men også en fin liten kommentar til litteraturbransjen, forventninger, prestisje og hvordan omgivelsene ønsker å kontrollere symbolene rundt en forfatter. For meg er dette en liten perle i samlingen.
Jeg likte også svært godt hvordan flygelet dukker opp som motiv i novellen «Hjelpemannen». Saabye Christensen har brukt flygel som et tilbakevendende symbol flere steder i forfatterskapet, og her får det sin kanskje mest brutale behandling. Under en flytteprosess mister man kontrollen, og flygelet styrter ned trappene og blir nærmest knust til pinneved. Det er nesten fysisk smertefullt å lese. Ikke bare fordi et instrument ødelegges, men fordi det rommer noe større: tapet av kunst, verdier, minner og identitet. Et flygel er aldri bare et flygel hos Saabye Christensen.
Som lydbok fungerer denne samlingen svært godt. Kim Haugen som oppleser gjør en fremragende jobb. Han klarer å gi hver novelle sitt særpreg, uten å overdramatisere, og han treffer særlig godt den underliggende melankolien og det dempede alvor som preger tekstene.
«Oscar Wildes heis» er for meg en sterk og variert samling, der det kanskje nettopp er barneperspektivet og de små, ubehagelige forskyvningene i hverdagen som gjør størst inntrykk. Dette er noveller som ikke roper, men som blir værende lenge etterpå.
Utgitt: 2005
Forlag: Cappelen Damm
Lydbokas varighet: 5 t 25 min.
