Et omfattende familiedrama
Lars Saabye Christensen har gjennom sitt forfatterskap skildret oppvekst, identitet og tilhørighet, ofte med et melankolsk preg. Da han med «Halvbroren» tok fatt på fire generasjoner i Oslo, viste han at han makter både det store formatet og den intime fortellingen. Dette verket anses som et slags hovedverk, ikke bare på grunn av sideantallet og ambisjonsnivået, men fordi det favner både familie, historie og det personlige.
Handlingen foregår i en leilighet i Kirkeveien på Oslo vest, og strekker seg fra tiden før andre verdenskrig og fram til 1970-tallet. Vi følger fire generasjoner, hovedsakelig kvinner, i en familie med tilsynelatende beskjedene kår, men med et rikt og komplekst liv.
To halvbrødre står i sentrum: Fred og Barnum. Fred blir født etter en voldtekt på frigjøringsdagen 8. mai 1945. Barnum blir født fem år senere. Han er kortvokst og har et kunstnersinn, men preges også av nederlagene som følger når talentet ikke forløses slik han håpet. Fred, på sin side, er vanskelig å tyde. Barnum opplever mobbing og usikkerhet, men også støtte fra sin halvbror, når verden rundt blir for utfordrende.
Gjennom romanen beveger vi oss mellom familieliv, sirkus og kunstnerliv, danseskole og trang økonomi, tilhørighet og utenforskap. Verden utenfor, som Oslo, etterkrigstid og generasjonskonflikter, reflekteres i livet inne i leiligheten.
«Halvbroren» er en roman om fravær. Fravær av far, trygghet og identitet. Dette er likevel også en roman om å kjempe seg frem gjennom disse fraværene. Barnum og Fred representerer to sider av samme mynt: forskjellig utgangspunkt, men likevel koblet gjennom blod og historie. Forholdet deres, som er preget av splid, misunnelse og solidaritet, viser hvordan familierelasjoner kan være både redning og byrde.
Romanens styrke ligger i hvordan store tema som kunst, vold, arv og klasse blir håndtert gjennom små historier: treningsleirer, boksekamper, dansetimer, kortvoksthet, klovner og sirkus. Alt sammen virker kanskje tilfeldig, men summen blir noe større. Forfatteren bruker Oslo som kulisse.
Jeg opplevde likevel «Halvbroren» som for omfattende, med gjentakelser og tidshopp som til tider ble for brå og usammenhengende for meg. Når en roman blir så stor, er det selvsagt rom for sprang, tilbakeblikk og sidefortellinger, men her savnet jeg en strammere dramaturgi. Samtidig ser jeg at det nettopp er denne vidløftigheten som gir boka ambisjonen om å romme alt. Språket opplever jeg som rikt og billedmettet, med en fin balanse mellom melankoli og humor, mellom det hverdagslige og det storslåtte, men strukturen ble tidvis for løs for min smak, og ikke alle trådene føltes helt samlet. Likevel sitter jeg igjen med respekt for prosjektet.
For meg ble dette både en utfordrende og tankevekkende leseopplevelse, som krevde tid og tålmodighet. Selv om den ikke traff meg helt, forstår jeg godt hvorfor den regnes som et nøkkelverk i norsk litteratur. Jeg lander på terningkast fem, med forbehold om at min egen leseropplevelse var noe mer ambivalent enn begeistret.
Utgitt: 2001
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid for lydboka: 26 t 20 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
